Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1377 (2014-2015)
Innlevert: 28.08.2015
Sendt: 31.08.2015
Besvart: 10.09.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjere greie for kva Regjeringa vil gjere for hindre at konsekvensen av ny legevaktforskrift er sterk sentralisering av legevaktberedskap, og kan statsråden gjere greie for om Tysnes kommune vil kunne fortsette med eiga legevakt også i åra framover?

Begrunnelse

Tysnes kommune er ein kommune med 4 delt legevakt, der nokre av fastlegane bur i Bergen. Dersom ein i tillegg til 4 delt vakt, også skal påleggast å vere tilstadeverande bakvakt for turnuskandidatar på legevakt, vert det vanskeleg å vidareføre eiga legevaktordning i kommunen. Problemet er at sentralisering til Stord vil gjere reisetida uhaldbar lang, når ein snakkar om tilstandar som hastar.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten peker på, er det nylig fastsatt en ny akuttmedisinforskrift, nærmere bestemt forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften), som trådte i kraft 1. mai i år. Den kommunale legevakten er ofte den tjenesten innbyggerne møter først når hjelpen haster litt. Forskriften legger blant annet til rette for et nasjonalt telefonnummer til legevaktsentralene, og det EU-harmoniserte telefonnummeret 116 117 ble innført 1. september.

Representanten spør spesielt om hva Regjeringen vil gjøre for å hindre at den nye forskriften medfører en sterk sentralisering av legevaktberedskap, og spør konkret om Tysnes kommune vil kunne fortsette å ha sin egen legevakt i årene fremover, eller om det vil måtte skje en sentralisering der pasientene må reise til Stord.

Når det gjelder tilstedeværende bakvakt for turnusleger, fremgår det av forskriften § 7 andre ledd at "Bakvaktlege må kunne rykke ut når det er nødvendig." Bakvakt for turnusleger er nærmere spesifisert i merknaden til bestemmelsen:

"Turnusleger/nyutdannete leger med autorisasjon skal alltid arbeide under veiledning og tilsyn. Det er ikke tilstrekkelig ut fra forsvarlighetskravet at en bakvakt for turnuslege bare er tilgjengelig på telefon eller helse-radio/nødnett. Bakvaktlege må kunne rykke ut når det er nødvendig. Dette betyr at turnus-legene fortsatt skal kunne være med blant dem som har faste vakter, men med bakvakt i beredskap."

Med andre ord pålegger ikke forskriften tilstedeværende bakvakt for turnusleger.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet om Tysnes legevakt, følger det av helse- og omsorgs-tjenesteloven § 3-1 at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Hvilke tjenester kommunen skal tilby er nærmere spesifisert i § 3-2 og omfatter bl.a. hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, inkludert legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. Utover dette står kommunen fritt til å velge hvordan den vil organisere sine tjenester. Jeg forutsetter at tjenestene som ytes er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.

Av dette følger at kommunen kan organisere legevakttjenesten på flere måter, bl.a. gjennom interkommunalt samarbeid. I henhold til det generelle forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven og forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten skal kommunen sørge for at legevakten har tilstrekkelig bemanning, nødvendig kompetanse og utstyr. Forut for den vaktordning som velges, må kommunen ha gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse, blant annet av reiseavstand til legevakt og behov for bakvaktordninger.

Når det gjelder spørsmålet om sentralisering generelt, antar jeg at representanten sikter til det mange høringsinstanser tok opp i forbindelse med utarbeiding av ny akuttmedisinforskrift. Blant annet KS og mange kommuner fryktet at for strenge krav til kompetanse for leger som skal ha selvstendig legevakt uten bakvakt, ville true bærekraften i ordningen og/eller føre til ytterligere sentralisering. På den annen side ønsket fagmiljøene, blant annet Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) på noen områder strengere krav.

Jeg mener vi har klart å balansere dette på en god måte i den forskriften som er fastsatt. Kravene som stilles er nødvendige minimumskrav for å oppfylle kravet til en forsvarlig legevakttjeneste. Legevaktarbeid er en beredskapstjeneste og preges tidvis av situasjoner med akutte problemstillinger hvor raske avgjørelser både er nødvendige, og hvor legen ofte må treffe beslutninger alene. Det er derfor viktig å sikre tilstrekkelig kompetanse i tjenesten.

For at kommunene skal få dette til, har det vært nødvendig å innføre en overgangsordning på tre år for kravene til grunnkompetanse for lege. Kommunene har med andre ord fått tre år på seg til å få kompetanse på plass. Jeg vil følge godt med på utviklingen fremover sammen med bl.a. KS.

En vesentlig side ved den nye akuttmedisinforskriften er også at den tydeliggjør krav til samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester. Ramme-vilkårene er svært ulike i landet. Det blir viktig at kommuner og helseforetak bruker de lovpålagte samhandlingsavtalene til å planlegge de akuttmedisinske tjenestene. Lokalisering og dimensjonering av legevakt og ambulansestasjoner må sikre befolkningen et helhetlig og forsvarlig akuttilbud.