Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1396 (2014-2015)
Innlevert: 03.09.2015
Sendt: 04.09.2015
Besvart: 11.09.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Vil justisministeren sikre at asylsøknader fra syriske flyktninger som kommer til Norge via middelhavslandene og pressområder i Europa som Ungarn behandles i Norge, slik Merkel har besluttet for Tyskland?

Begrunnelse

Hovedregelen i Dublin-avtalen er at søknaden skal behandles av det første Dublin-landet asylsøkeren kommer til. Hvis asylsøkeren søker om beskyttelse i et annet Dublin-land, skal han eller hun sendes tilbake til det landet som allerede har behandlet søknaden, eller som skal ha ansvar for å behandle søknaden.
Som en følge av at mottaksapparatet er sprengt får ikke de flyktningene som ankommer Italia og Hellas behandlet sine asylsøknader der på en skikkelig måte, og mange drar videre. Norge tar i dag i mot en forsvinnende liten del av de som flykter til Europa, og regjeringen prøver å skyve fra seg ansvaret for disse over på andre Europeiske land, gjennom å praktisere Dublin-forordningen restriktivt.
Norge har mulighet til å behandle asylsøknader for asylsøkere som har ankommet et annet Schengen-land først – på humanitært grunnlag. Tyskland har nå uttalt at de vil gjøre det for alle Syriske flyktninger. Norge tar i dag et lite ansvar for krisen som utspiller seg, sammenlignet med andre europeiske land. Å behandle asylsøknader for flyktninger som for eksempel har vært innom Ungarn eller Italia, vil gjøre at vi kan bidra til å redusere presset i noen av de landene som i dag tar i mot flest flyktninger.
Dette kan gjøres dette midlertidig inntil kapasiteten er bedret i Middelhavslandene.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) vurderer alltid generelle og individuelle forhold i den konkrete saken som kan få betydning for utsendelsen til en annen medlemsstat i Dublin-samarbeidet, jf. utlendingsloven (utl.) § 32 tredje ledd og § 73 (absolutt vern mot utsendelse). En asylsøker er vernet mot retur dersom utsendelsen vil medføre brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) eller FNs flyktningkonvensjon. Vern mot retur er også hjemlet i Dublin III-forordningen art. 3(2) – regelen om systemfeil i mottaksforholdene og asylprosedyren. Norsk lovgivning regulerer i tillegg når Norge skal ta saken til realitetsbehandling pga. «tilknytning til riket» eller såkalte «særlige grunner», jf. utl. § 32, jf. utlendingsforskriften § 7-4. Jeg er derfor trygg på at alle asylsøkere i Norge får den behandlingen de har krav på etter internasjonale forpliktelser.
De utfordringene Europa står overfor løses ikke ved at enkeltland setter det felles Dublin-regelverket til side.