Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1419 (2014-2015)
Innlevert: 09.09.2015
Sendt: 09.09.2015
Besvart: 15.09.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener regjeringen at det er ønskelig at studieforbundene og spesielt Folkeuniversitetet ikke lenger skal kunne samarbeide med høyskoler og universitet om desentraliserte høyskolestudier rundt om i landet?

Begrunnelse

Blant annet har høgskolen i Molde og Høgskolen i Nord-Trøndelag etter tilsyn fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) sagt opp sine samarbeidsavtaler med Folkeuniversitetet. NOKUT mener at høgskolene ikke oppfyller studietilsynsforskrift av 28. februar 2013, som krever at minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal gjøres av tilsatte i hovedstilling hos den enkelte høgskole.
Folkeuniversitetet har gjennom sin 151 år lange historie vært en viktig aktør innen etter- og videreutdanningsfeltet i Norge. Studieforbundet har gjennom et utstrakt samarbeid med høgskoler og universitet kunnet tilby desentraliserte utdanninger og studier over hele landet, på siden av det formelle utdanningssystemet og som et supplement til de etablerte utdanningsinstitusjonene. Studentene går opp til ordinær eksamen. Dette er utdanninger og studier den lokale høgskolen enten ikke tilbyr, eller tilbyr på dagtid slik at de ikke kan kombineres med å være i arbeid.
Lærerne på de enkelte universitets- og høgskolestudiene har etter dagens praksis fått faglig godkjenning av utdanningsinstitusjonen etter en vurdering av at de fyller kravet som stilles for å forelese på det aktuelle studiet – også ved lærestedet. De blir dermed en ekstra ressurs.
Som et eksempel på hvordan hele landet har blitt tatt i bruk har mer enn 1000 voksne innbyggere i Sogn og Fjordane deltatt på ett av Folkeuniversitetets høyskoletilbud fra 2006 og fram til i dag. Dette er utdanningsløp som Høgskolen i Sogn og Fjordane selv ikke tilbyr og utdanninger som er tilpasset voksne i full jobb.
Dersom voksne arbeidstakere, som vil delta i etter- og videreutdanning, ikke får slike utdanningstilbud lokalt, vil de ikke ha mulighet til å få det faglige påfyllet som trengs for å kunne delta på lik linje med andre arbeidstakere i et arbeidsliv som er i stadig endring.
Jeg velger å tro at det ikke er regjeringens intensjon at det skal bli langt vanskeligere for arbeidstakere bosatt i distriktene å delta i etter- og videreutdanning – tvert om. Men det er dessverre konsekvensen av kravet om hovedstilling som NOKUT krever. Samarbeid mellom høgskoler/universitet og studieforbund om desentraliserte studier – med faglig kompetente lokale forelesere – må etter mitt syn styrkes – og ikke hindres av et krav som medfører slike negative utilsiktede konsekvenser.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringen ønsker å sikre god tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet. Desentralisert og fleksible utdanningstilbud er i den sammenheng et viktig virkemiddel.
Den enkelte utdanningsinstitusjon må selv vurdere de regionale og lokale behovene og hvordan de kan tilrettelegge og organisere fleksible utdanningstilbud. Jeg mener at statlige universiteter og høyskoler skal kunne samarbeide med andre aktører om gjennomføring av studier, herunder også studieforbundene.
Ved samarbeid med andre aktører er det imidlertid viktig at utdanningsinstitusjonene overholder det lovverket som de er underlagt. Dette gjelder blant annet bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven med tilhørende forskrifter. For de studier som universitetene og høyskolene har det faglige ansvaret for, og som de gjennomfører eksamen og utsteder vitnemål for, har de også et tydelig ansvar for kvalitetssikringen av innhold og gjennomføring.
Det er et lovfestet prinsipp at studenter ved statlige høyere utdanningsinstitusjoner ikke skal betale for ordinære utdanninger (gratisprinsippet). Gratisprinsippet gjelder også for studietilbud som etableres i samarbeid med andre aktører.
Kunnskapsdepartementet har over noe tid vært i dialog med Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk (HiM), om deres samarbeid med Folkeuniversitetet Midt-Norge (FU-MN) om organiseringen av et bachelortilbud i rettsvitenskap. Her er det høyskolen som står som faglig ansvarlig for studiet. Departementet fant indikasjoner på at samarbeidet med FU-MN var i strid med universitets- og høyskoleloven og forskrift om egenbetaling, og at studiet ikke har vært tilstrekkelig kvalitetssikret av høyskolen. HiM vurderte på bakgrunn av dette samarbeidet med FU-MN, og fant grunnlag for å si opp samarbeidsavtalen.
HiM har i etterkant søkt departementet om å få dispensasjon til å kunne ta egenbetaling fra studentene i et fortsatt samarbeid med FU-MN. Begrunnelsen var blant annet at studenter som er tatt opp på det nevnte bachelorstudiet, bør kunne fullføre bachelorgraden våren 2017. I departementets vurdering av søknaden forutsatte vi blant annet at høyskolen måtte inngå samarbeidsavtale med et annet jussmiljø i Norge for kvalitetssikring av bachelorgraden. HiM inngikk derfor en egen samarbeidsavtale med Høgskolen i Lillehammer. Departementet innvilget dispensasjonen 18. august i år.
Departementet satte flere vilkår for dispensasjonen, blant annet at høyskolen må gå i dialog med NOKUT om kvalitetssikring av studiet. Det er NOKUT som har ansvaret for akkreditering av høyere utdanningsstudier, og er tilsynsmyndighet for at institusjonene overholder regelverket.
Departementet er kjent med at NOKUT for tiden gjennomfører en kartlegging av universiteter og høyskolers samarbeid med eksterne aktører om høyere utdanningstilbud. De har særlig fokusert på hvorvidt institusjonene kvalitetssikrer studiene i medhold av lovverket. Departementet er videre kjent med at NOKUT har funnet indikasjoner på at samarbeidet mellom HiM og FU-MN ikke overholder de kravene som er satt som forutsetning for høyskolens akkreditering. NOKUT skal ha møte med HiM 14. september om dette. Departementet vil avvente resultatene av NOKUTs gjennomgang før vi vurderer eventuelle behov for oppfølgning.
I utgangspunktet ser jeg positivt på at studieforbundene, inkludert Folkeuniversitetet samarbeider med universiteter og høyskoler, men jeg forutsetter at dette skjer innenfor gjeldende regelverk. For øvrig kan jeg opplyse om at Kunnskapsdepartementet leder et arbeid med å utvikle en nasjonal kompetansepolitisk strategi, der også studieforbundenes rolle vil vurderes.