Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1432 (2014-2015)
Innlevert: 11.09.2015
Sendt: 14.09.2015
Besvart: 18.09.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): Mener statsråden det er riktig å straffeforfølge mennesker som hjelper andre, ikke i vinningshensikt, men for å hjelpe flyktninger til å kunne søke asyl i Norge, og vurderer regjeringen eventuelle lovendringer for å unngå at det å hjelpe mennesker på flukt skal føre til straffeforfølgelse?

Begrunnelse

Den internasjonale flyktningkrisen som nå også Norge er en del av, har utløst et sterkt engasjement hos frivillige, både i Norge og andre land i Europa. Her hjemme samles det inn klær, det lages og deles ut mat, det samles inn penger, det tilbys overnatting, og de humanitære organisasjonene melder om at mange tar kontakt og ønsker å bidra.
De siste dagene har vi sett at folk som ønsker å hjelpe til med transport av mennesker på flukt blir arrestert for menneskesmugling. Ved Svinesund ble nylig fire nordmenn arrestert, og i Øst- Finnmark har politiet gått med advarsel mot å hjelpe flyktninger som forsøker å ta seg til Norge fra Russland. Det er selvsagt viktig å bekjempe menneskehandel, og det må slås hardt ned på dersom noen forsøker å tjene penger på transport av flyktninger. Nettopp derfor burde det vært et skille mellom de som stiller opp for å hjelpe mennesker i nød, og de som ønsker å utnytte folk i en sårbar situasjon.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg vil innledningsvis bemerke at Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for Riksadvokatens virksomhet, men at verken jeg eller departementet kan instruere påtalemyndigheten når det gjelder hvilke enkeltsaker som bør etterforskes eller påtales. Mitt svar vil derfor bare berøre lovverket og eventuelle endringer i dette.
Etter utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav b er det straffbart å «forsettlig hjelpe […] en utlending til ulovlig å reise inn i riket eller til et annet land». Bestemmelsen ble utformet for å implementere EUs direktiv om hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold (2002/90/EF).
Direktivet åpner for å gjøre unntak for straffeansvaret dersom formålet er å yte humanitær bistand. Da bestemmelsen ble innført, ble en slik generell unntaksregel vurdert. Stortinget vedtok imidlertid en mer begrenset unntaksregel, som innebærer at hjelp til innreise ikke er straffbart dersom man hjelper en flyktning – en person som fyller vilkårene for asyl – til å reise inn i første trygge land.
I forarbeidene begrunnet departementet forslaget om en begrenset unntaksregel slik (jf. Ot.prp. nr. 4 (2004-2005)):
«Menneskesmugling er et økende problem og i vesentlig grad en del av den internasjonale kriminaliteten. Den representerer en kynisk utnyttelse av mennesker i nød og undergraver både asylinstituttet og reguleringen av innvandringen generelt.
Departementet ser det som en viktig oppgave å styrke regelverket slik at det blir enklere å bekjempe slik virksomhet og slå hardt ned på bakmennene. Departementet er imidlertid enig med flertallet av høringsinstansene i at det ut fra sikkerhetsbetraktninger og humanitære hensyn kan være ønskelig at Norge benytter seg av muligheten til å inkludere og presisere i utlendingsloven at det finnes en nedre grense for straffbarhet og at hjelp under helt spesielle omstendigheter ikke skal være straffbar. Departementet anser at det bør fremgå direkte i utlendingsloven hvilke handlinger som ikke er straffbare. Som nevnt ovenfor ser departementet det som en viktig oppgave å styrke regelverket slik at det blir enklere å bekjempe menneskesmugling. En unntaksbestemmelse må derfor utformes på en slik måte at det blir gitt kriterier som ikke kan misbrukes og som ikke vil svekke bekjempelsen av slik virksomhet. Etter departementets vurdering bør unntaksbestemmelsen derfor begrenses til å omfatte tilfeller hvor det ytes hjelp til utlending som har et beskyttelsesbehov etter utlendingslovens § 15, og der det dreier seg om hjelp til innreise til første trygge land.
Departementet kan ikke se at det foreligger hensyn som taler for å gjøre unntak for tilfeller hvor det ytes hjelp til utlending som ikke har behov for beskyttelse. Departementet kan heller ikke se at det foreligger hensyn som taler for å gjøre unntak for tilfeller hvor det ytes hjelp til utlending som allerede befinner seg i/har reist inn et annet trygt land.»
Jeg slutter meg til synspunktene i forarbeidene og mener at den gjeldende unntaksregelen er hensiktsmessig. Jeg vil derfor ikke ta initiativ til en lovendring som innebærer videre unntak for straff.
Jeg vil bemerke at organisert menneskesmugling i vinnings hensikt straffes betydelig strengere enn bistand som ikke har vinnings hensikt, og at lovverket dermed anerkjenner at det er tale om ulike grader av straffverdighet.
Jeg vil videre understreke at det finnes andre og bedre måter å engasjere seg på enn å bidra til ulovlig transport over landegrensene. Som representanten Solhjell peker på i begrunnelsen for spørsmålet, er det mange som hjelper asylsøkere blant annet ved å samle inn penger og klær og ved å bistå de humanitære organisasjonene. Jeg vil avslutte mitt svar med å berømme dette engasjementet.