Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1489 (2014-2015)
Innlevert: 30.09.2015
Sendt: 01.10.2015
Besvart: 08.10.2015 av utenriksminister Børge Brende

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil statsråden følge opp arbeidet til tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) med revisjon av flaggforskriften, og herunder vurdere å gjøre FN-dagen 24. oktober til offisiell flaggdag i Norge?

Begrunnelse

I forbindelse med FNs 60-årsjubileum i 2005 ble det behandlet et representantforslag fra representanter fra H, SV og Krf om å gjøre FN-dagen 24. oktober til offisiell flaggdag i Norge. Saken skapte stort engasjement både utenfor og innenfor Stortingets murer.

I innstillingen fra komiteen (Innst.S.nr267 (2004-2005)), og i referatet fra Stortingets debatt om saken, blir det sagt at:

«Komiteen er av den oppfatning at å gjøre FN-dagen 24. oktober til offisiell flaggdag, ville vært en god symbolsk måte å markere Norges FN- engasjement på.»

Det blir videre diskutert om flaggdager bør begrenses til nasjonale og religiøse høytider og til kongehusets fødselsdager, før det videre vises til et brev fra utenriksministeren datert 7. juni 2005 der han skriver at:

«Utenriksdepartementet er i ferd med å gjennomgå Flaggforskriften av 21. oktober 1927, som ikke har vært gjenstand for nevneverdig revisjon siden den ble vedtatt»

og at han finner det

«(...) prematurt å innføre en ny fast flaggdag før dette revisjonsarbeidet er fullført.»

Komiteen slutter seg til vurderingen om at dette ville være prematurt, og dette ligger til grunn for Stortingets beslutning om å la representantforslaget vedlegges protokollen.

Undertegnede har ikke registrert at Flaggforskriften har vært endret siden utenriksministerens brev til Utenrikskomiteen 7. juni 2005. Av Lovdata framgår det at forskriften sist ble endret i desember 2004, og da mindre endringer i § 4.

I forbindelse med at det nå har gått 10 år siden forskriftsrevisjonen ble varslet, og følgelig at FN nærmer seg sitt 70-årsjubileum, finner undertegnede det naturlig å etterspørre status for saken.

Venstre satt som kjent ikke i utenrikskomiteen i perioden 2001-2005 og var derfor ikke medforslagsstiller til det omtalte forslaget. Undertegnede deler likevel synet om at å gjøre FN-dagen til offisiell flaggdag, i tråd med offisiell praksis i vårt naboland Sverige, ville være en god symbolsk måte å markere vårt engasjement for FN og global, felles innsats.

Undertegnede er uenig i innvendingen som tidligere utenriksminister Petersen nevner om at et slikt vedtak kan føre til tilsvarende krav om internasjonale flaggdager på f.eks. FNs dag for menneskerettigheter, den internasjonale kvinnedagen eller Europadagen. Det er bred enighet om at FN er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk. FNs posisjon som global fellesarena hever seg over tematiske markeringer, og FN-pakten som feires 24. oktober er det nærmeste menneskeheten kommer en felles grunnlov. Det fortjener en offisiell og forskriftsfestet flaggmarkering. Det kan tilføyes at praksis flere steder i Norge er at det allerede flagges, uten at tilsvarende krav har meldt seg for andre dager.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Forslaget om å gjøre FN-dagen 24. oktober til offisiell flaggdag har vært fremmet i flere sammenhenger, senest i forbindelse med markeringen av FNs 60-årsjubileum i 2005. Et eget representantforslag ble fremsatt i Stortinget (Dokument nr. 8:78 (2004-2005)), men ikke vedtatt.

FN er en viktig organisasjon for Norge. Det er derfor forståelig at man ønsker å markere vårt forhold til denne organisasjonen på en synlig måte. Spørsmålet er om det nødvendigvis bør gjøres med en offisiell flaggdag.

Norge har allerede et betydelig antall offisielle flaggdager (16). Dette gjelder også sammenlignet med andre nærstående land. Slik sett er det mer som taler for en reduksjon av antallet flaggdager enn for en utvidelse. Arbeidet med revisjon av forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget (flaggforskriften), som det vises til i spørsmålet og som ble igangsatt i Stortingsperioden 2001-2005, ble ikke fullført. Vi ser at det er visse svakheter ved lov- og regelverket vedrørende flagget, og at det kan være behov for en mer omfattende gjennomgang av dette regelverket enn det som det opprinnelig ble lagt opp til.

Departementet har mottatt henvendelser fra en rekke interessegrupper som mener at «deres» dag bør markeres som flaggdag. I tillegg til FN-dagen, gjelder det bl.a. Nordens dag, den 23. mars. Departementet får årlig spørsmål fra Stortinget om reglene for flagging på denne dagen. Andre forslag som har vært fremsatt er Den internasjonale kvinnedagen 8. mars, Romanifolkets dag 8. april, Europadagen 5. mai (Europarådet), og Menneskerettighetsdagen 10. desember.

Utenriksdepartementet har i sin vurdering av disse forslagene vektlagt at det ikke er uproblematisk å etablere slike dager som egen flaggdag. Først og fremst gjelder det hensynet til vår egen historiske tradisjon og praksis. Offisielle flaggdager i Norge er knyttet til nasjonale, historiske begivenheter, religiøse helligdager, og til fødselsdager i kongefamilien. Det eneste unntaket fra denne regelen er 1. mai.

Et annet hensyn er at bare statlige virksomheter er bundet av å følge de offisielle flaggdagene fastsatt i § 4 i flaggforskriften. Hverken kommunale eller fylkeskommunale virksomheter er pålagt å flagge. Likevel kan vi glede oss over at det er bred oppslutning om våre nåværende flaggdager. Ikke minst gjelder det i landets kommuner som årlig må finne rom i sine budsjetter til å dekke de ekstra utgiftene flagging innebærer – og da spesielt dersom dagen faller i helgen, på en helligdag eller en nasjonal fridag. Dette taler for tilbakeholdenhet når det gjelder å introdusere nye offisielle flaggdager.