Skriftlig spørsmål fra Kjell-Idar Juvik (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:58 (2015-2016)
Innlevert: 12.10.2015
Sendt: 13.10.2015
Besvart: 23.10.2015 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Kjell-Idar Juvik (A)

Spørsmål

Kjell-Idar Juvik (A): Jeg er gjort kjent med at Widerøe har endret sine rutiner for transport av handikappede, som i praksis betyr at flere handikappede nå nektes å fly med dem.
Synes statsråden det er greit at Widerøe endrer sine rutiner som får slike følger for passasjerene, og vil statsråden ta dette opp med Widerøe for å få en løsning for handikappede som ønsker å benytte kortbanenettet?

Begrunnelse

Et av tilfellene som jeg er gjort kjent med er en multihandikapped passasjer fra Lakselv som tidligere har benyttet Widerøe for å komme seg heim. Nå må han reise via Alta og ta drosje mellom Lakselv og Alta, som gir en ekstra reisetid på 2,5 timer og en ekstra prislapp på kr. 6 300,-, hver vei. Grunnen til dette ar at Widerøe har endret sine rutiner for transport av handikappede og begrunnet dette med sikkerhet. Ruten mellom Lakselv og Tromsø inngår i Statens kjøp av flyruter. Endringen som Widerøe har gjort er så langt jeg kjenner til ikke nye eksterne krav, men en selvpålagt endring av rutinene, begrunnet i sikkerhet. Som medførte at denne kunden som har benyttet Widerøe i alle år, plutselig ble nektet å fly med dem. Når Staten utarbeider anbudskriterier for kortbanenettet er det viktig at man også ivaretar tilbudet til de handikappede. Det kan ikke være greit at Widerøe midt i en kontraktsperiode selvpålagt endrer på rutinene slik at det får slike konsekvenser for brukerne.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Jeg er opptatt av at Norge skal ha et godt og trygt flytilbud som kommer hele landet til gode. Tilsvarende er jeg opptatt av at funksjons- og bevegelseshemmede skal kunne reise på like vilkår som andre.
Sikkerhet er sentralt i luftfartspolitikken. Vi må ta sikkerhetsspørsmål på alvor, og forholder oss til Luftfartstilsynets anbefalinger og krav knyttet til sikkerhetsregler. I noen tilfeller skaper dog dette situasjoner som er uheldige, og som vi jobber for å finne gode løsninger på.
Flyselskapene skal forholde seg til kravene som følger av europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2006/EF av 5. juli 2006 om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter ved lufttransport (heretter kalt forordningen) og forskrift av 16. juli 2013 om universell utforming av lufthavner, og om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter ved lufttransport. I forordningen står det at funksjonshemmede og bevegelseshemmede bør ha adgang til transport og ikke bli nektet dette på grunn av sin funksjonshemning eller bevegelseshemning, med mindre det kan berettiges av sikkerhetshensyn og er lovfestet.
Ved innføring av nytt felleseuropeisk regelverk for luftfartsoperasjoner i 2014 ble flyselskapene pålagt å innføre et sikkerhetsstyringssystem (Safety Management System, SMS) i sitt overordnede styringssystem. SMS-systemet skal kartlegge potensiell risiko ved alle operasjoner, som så analyseres og møtes med kompenserende tiltak. I denne saken er det nettopp slike risikoanalyser som ligger til grunn for selskapets selvpålagte restriksjoner.
Luftfartstilsynet er kjent med risikoanalysen som Widerøe har utført, og som har resultert i en del begrensinger. Luftfartstilsynet har forståelse for at Widerøe må sette begrensninger av hensyn til forsvarlig evakuering i nødssituasjoner. I tillegg har Widerøe også involvert og informert Helse Nord og Norges Handikapforbund. Widerøe har mye syketransport og det var derfor nødvendig å involvere Helse Nord. For øvrig har Widerøe tatt hensynet til rullestolbrukere som et av kriteriene i vurderingen av nye fly til kortbanenettet.