Skriftlig spørsmål fra Stein Erik Lauvås (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:72 (2015-2016)
Innlevert: 15.10.2015
Sendt: 16.10.2015
Besvart: 22.10.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Stein Erik Lauvås (A)

Spørsmål

Stein Erik Lauvås (A): Hvordan vurderer justisdepartementet effekten av forslaget som et innvandringsregulerende tiltak på kort og lang sikt?

Begrunnelse

I høringsnotatet Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse fra 3 til 5 år problematiseres blant annet tilhørighet til riket, begåelse av straffbare handlinger, proforma ekteskap og utenlandsopphold som viktige grunner til å utvide kravet om botid for å kunne innvilge permanent oppholdstillatelse. Det er imidlertid ikke gjort vurderinger av hvilken innvandringsregulerende effekt forslaget vil ha knyttet til om situasjonen i land som for eksempel Syria, Eritrea og Afghanistan bedrer seg.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg vil først avklare at spørsmålet og dets begrunnelse er knyttet til to ulike endringer på utlendingsfeltet; forslag om å heve botidskravet for permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år, som var på høring til 15. mai 2015, og forslag om å revurdere flyktningers beskyttelsesbehov som følge av endrede forhold i hjemlandet.

Permanent oppholdstillatelse innebærer en i utgangspunktet varig rett til å bo i Norge, uten at det må søkes om fornyelse, og forslaget om å heve botidskravet innebærer bl.a. at det vil gå lengre tid før en utlending får et utvidet vern mot utvisning. Forslaget om å heve botidskravet som var på høring i vår har imidlertid i seg selv ingen betydning for hvorvidt personer som er innvilget beskyttelse (asyl) i Norge, skal returnere til sitt hjemland dersom beskyttelsesbehovet senere opphører.

Forholdene i det landet som en utlending har flyktet fra kan endre seg over tid. FNs flyktningkonvensjon og utlendingsloven åpner for å kalle tilbake flyktningstatus og oppholdstillatelse dersom beskyttelsesbehovet faller bort og flyktningen trygt kan vende tilbake til hjemlandet, men denne adgangen er ikke systematisk benyttet. Regjeringen ønsker å endre praksis etter utlendingsloven, slik at flyktninger uten behov for beskyttelse skal returnere, med mindre de har vært så lenge i Norge at de har fått permanent oppholdstillatelse eller kan få oppholdstillatelse av andre grunner.

Ved gjennomføringen av en slik praksisendring vurderer departementet hvilke konsekvenser det vil få at norske myndigheter ved et hevet botidskrav vil kunne revurdere utlendingens beskyttelsesbehov inntil fem år etter at utlendingen ble gitt oppholdstillatelse i Norge. Når botidskravet for permanent oppholdstillatelse heves fra tre til fem år, vil endringer i praksis knyttet til revurdering av beskyttelsesbehovet få en større effekt, da det øker sannsynligheten for at forholdene i det landet som en utlending har flyktet fra har endret seg før permanent oppholdstillatelse er innvilget.