Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:176 (2015-2016)
Innlevert: 09.11.2015
Sendt: 10.11.2015
Besvart: 13.11.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Regjeringen har varslet at man ikke ble klar over omfanget av asyltilstrømmingen før etter august 2015.
Hvilke konkrete tiltak har statsråden gjennomført etter 1. august for å begrense asyltilstrømmingen?

Begrunnelse

Det bes om at tiltakene grupperes på følgende måte:

- Tiltak som er iverksatt.
- Tiltak som er sendt på høring.
- Tiltak som er varslet stortinget om vil bli vurdert, sendt på høring eller gjennomført.
- Forslag som kun er lansert i media.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Tilstrømmingen av asylsøkere til Norge har økt sterkt de siste månedene, og det er behov for tiltak for å begrense asyltilstrømningen til Norge. Innstramningstiltak er viktig. Samtidig er en god integreringspolitikk viktig, både for det norske samfunnet og den enkelte som får opphold i Norge. Regjeringen vil videreutvikle integreringspolitikken for å bidra til at de som får opphold, i større grad kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om integreringspolitikken våren 2016.
Tiltak med størst forventet direkte effekt på tilstrømningen til Norge er på Justis- og beredskapsministeren sitt området.
Generelt kan man anta at et velfungerende, demokratisk og trygt samfunn med gode muligheter til å få arbeid og å forsørge seg selv er attraktivt for mennesker som søker beskyttelse eller et bedre liv for seg og sine.
Mitt ansvar er integreringspolitikken. Tiltak på integreringsområdet er ikke motivert av å begrense antall asylsøkere, men tiltakene skal bidra til raskere og bedre integrering.
Det betyr at jeg har ansvar for hvordan innvandrerne og barna deres skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet. Tydelige krav og forventninger til den enkeltes deltagelse og bidrag til det norske samfunnet er sentralt i regjeringens politikk for å oppnå målet på dette området. Det er noe jeg arbeider systematisk med.
Prop. 130 L (2014-2015) ligger nå til behandling i Stortinget. Der fremmes blant annet forslag om at kommunene skal ta initiativet til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og at man må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra plikt til opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. Det vil tydeliggjøre forventninger til den enkelte om at alle lærer norsk og at vi stiller krav til at innvandrere lærer seg om de grunnleggende verdier og forhold i det norske samfunnet.
Statsborgerskapet er avslutningen av integreringsløpet. Det er et viktig symbol på tilhørighet og lojalitet til det norske fellesskapet og de prinsippene som ligger til grunn for dette. For meg er det derfor viktig at statsborgerskap skal henge høyt, og regjeringen ønsker å skjerpe kravene i statsborgerloven. Dette ble sist understreket i tilleggssummer om økte asylankomster Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Her fremgår det at regjeringen vil vurdere å fremme forslag om å heve botidskravet for å få statsborgerskap.
Regjeringen har allerede foreslått å innføre krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap, jf. Prop. 144 L (2014-2015) som er til behandling i Stortinget denne høsten. Forslaget går ut på at det skal kreves et minimum av ferdigheter i norsk muntlig, og at man må bestå en prøve i samfunnskunnskap på norsk for å bli norsk statsborger.
Regjeringen har også fått utredet om det er mulig å innføre regler om tap av statsborgerskap (NOU 24.3.2015) i visse tilfeller. Formålet med arbeidet var å undersøke hvilke tiltak som kan iverksettes for å forebygge radikalisering og terror. Utredningen har vært på høring, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider for tiden sammen med Justisdepartementet med oppfølging av høringen.
I Prop 1 S Tillegg 1 (2015-2016) varsles det noen tiltak som jeg vil trekke fram:

•Regjeringen varsler at den vil utrede spørsmålet om innføring av botidskrav for kontantstøtten og eventuelle andre kontantytelser og komme tilbake til Stortinget med saken senest i forbindelse med budsjettforslaget for 2017. I tillegg til en gjennomgang av kontantytelser, vil Regjeringen vurdere tilsvarende botidskrav for skatteklasse 2.

•Regjeringen varsler også at den vil utrede vilkårene for medlemskap i folketrygden, regelverk for helserelaterte ytelser, pensjoner og stønader, herunder særordninger for flyktninger.

•Regjeringen varsler at den vil vurdere tiltak for å gi sterkere incentiver til å lære seg norsk. Regjeringen vil blant annet vurdere modeller der kommunene gis fleksibilitet til å prøve ut løsninger for redusert introduksjonsstønad i kombinasjon med insentiver for å få flere til å avlegge og bestå norskprøve på et nivå som gir den enkelte mulighet til å fungere i arbeidslivet. En mulig modell er at full introduksjonsstønad først gis etter bestått skriftlig norskprøve, for eksempel ved at den settes til 1,8G frem til avlagt og bestått skriftlig norskprøve på B2-nivå og økes til 2G for resten av tiden mottakeren deltar i introduksjonsprogrammet.
Avslutningsvis vil jeg understreke at det er tiltak på Justis- og beredskapsministeren sitt området som vil ha størst effekt på tilstrømningen til Norge.