Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:215 (2015-2016)
Innlevert: 16.11.2015
Sendt: 17.11.2015
Besvart: 25.11.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Vil statsråden endre EN-månedregelen som i dag kun gjelder for sykehusapotek, slik at den også kan gjelde lokalt apotek?

Begrunnelse

En-månedregelen gjelder i dag bare for sykehusapotek, dvs. sykehusapotek kan utlevere første gang / en gang på blå resept i søknadsperioden, uten at kunden betaler (legger ut).
Dette betyr at det ikke er lik tilgang og lik finansiering for pasienter som skrives ut, avhengig av om de husker på å få med seg legemidler fra sykehusapoteket, eller ikke. Dette er et brudd på et av hovedmålene i Legemiddelmeldingen: Likeverdig og rask tilgang på effektive legemidler,

"For det andre dreier det seg om å sikre likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, uavhengig av betalingsevne ved at det offentlige finansierer slike legemidler."

Denne EN-månedsregelen er også i konflikt med samhandlingsreformen, hvor hensikten er å få pasienten så raskt og smidig som mulig tilbake til sitt hjemsted.
En-månedsregelen er lite kjent, selv om den er gammel. Den er upraktisk for pasientene og kan i tillegg bli kostbar, fordi pasientene ofte drar hjem og skaffer seg medisin/utstyr på sitt lokale apotek. På det lokale apotek må pasienten betale varer som ville vært gratis på sykehusapotek. Dersom pasienten ikke har mulighet for å betale, må han/hun reise tilbake til sykehusapoteket.
Pasienten vil spare tid om den samme regelen kan gjøres gjeldende på det lokale apotek. Vedkommende slipper dermed unødvendig stress ved å hente sine medisiner på sykehusapoteket etter inngrep/behandling for å rekke hjem. Noen ganger er det også slik at pasienten skrives ut fredag ettermiddag /kveld, og får ikke tid til å ordne dette på sykehusapoteket.
I tillegg kan en vel hevde at dette er konkurransevridende, fordi sykehusapotek gis en mulighet andre apotek ikke har.
I dag har apotek anledning til å utlevere H-reseptmedisin, som tidligere måtte hentes på sykehusapotek. Utgiftene for disse medisinene faktureres Helseforetakene. På samme måte kan en-månedsregelen også gjøres tilgjengelig gjennom lokale apotek.
Sykehusapotek kan ekspedere legemidler og dietiske næringsmidler for sondeernæring, som ellers godkjennes av HELFO for inntil en måneds behandling. Dette gjelder pasienter som ved utskrivning fra sykehus ikke kan ha avbrudd i behandlingen. Utleveringen kan deles opp innenfor en måned dersom sykehusapoteket finner det hensiktsmessig.
Sykehusapoteket skal informere pasienten om at utgiftene betales av pasienten selv utover en måneds behandling ved senere ekspedering, dersom søknaden ikke blir godkjent. Dette gjelder også dersom søknaden fortsatt er til behandling i HELFO.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Den såkalte énmånedsregelen gjelder for legemidler der en sykehuslege på vegne av pasienten har søkt HELFO om individuell stønad jf. blåreseptforskriften § 3, men der det er ønskelig å starte behandlingen før vedtak fra HELFO foreligger. Det følger av rundskriv til folketrygdloven § 5-14 at "Helsedirektoratet har inntil videre godkjent at sykehusapotek, for folketrygdens regning, ekspederer legemidler og dietetiske næringsmidler for sondeernæring som ellers må godkjennes av HELFO. Godkjennelsen gjelder pasienter som ved utskrivning fra sykehus ikke kan ha avbrudd i behandlingen. Forutsetningen er at pasienten ikke kan betale legemidlet på stedet. Sykehusapoteket kan ekspedere for inntil én måneds behandling. (...)"
Jeg er kjent med problemstillingene representanten Bollestad tar opp, men det er flere forhold som tilsier at ordningen ikke uten videre bør endres til å omfatte alle apotek.
Formålet med ordningen er å skjerme pasienter for store utgifter i påvente av vedtak fra HELFO. Som beskrevet i rundskrivsteksten, er det et krav av pasienten ikke kan ha avbrudd i behandlingen og at vedkommende ikke kan betale legemidlet på stedet. Det er uvisst i hvor stor grad vurderingen av om disse forholdene er oppfylt foretas av forskrivende lege og/eller av sykehusapoteket, og det ligger heller ingen føringer i rundskriv eller annet regelverk for om og hvordan dette skal vurderes og dokumenteres. Dersom vurderingen foretas i sykehusapotekene, har disse ofte ikke grunnlag for å avgjøre om dette er en igangsatt behandling som ikke kan avbrytes eller om pasientens økonomiske situasjon tilsier at han eller hun ikke selv kan legge ut for behandlingen. Det utøves trolig stor grad av skjønn, og data fra HELFO tyder også på at flere legemidler blir levert ut for trygdens regning uten at forutsetningene for utlevering er oppfylt.
Utlevering etter énmånedsregelen gjør også at medisinsk behandling blir satt i gang uten at finansieringen er avklart. Det er en risiko for at søknaden om individuell stønad avslås, og at videre behandling derfor må avsluttes eller dekkes fullt ut av pasienten selv.
Jeg mener derfor at énmånedsregelen, slik den praktiseres i dag, ikke bør utvides til også å gjelde andre apotek enn sykehusapotek. Det er imidlertid behov for en nærmere gjennomgang av hvordan finansiering i påvente av vedtak fra HELFO best kan organiseres, på en måte som sikrer likebehandling av pasienter og like konkurransevilkår for apotek.
I Legemiddelmeldingen varsles det at eventuelle endringer i regelverket for individuell refusjon for legemidler vil bli vurdert i forbindelse med stortingsmeldingen om prioritering, som skal legges fram i 2016. Spørsmålet om midlertidig finansiering vil tas opp i den videre oppfølgingen av dette arbeidet.