Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:340 (2015-2016)
Innlevert: 11.12.2015
Sendt: 11.12.2015
Besvart: 04.01.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): Hvorfor er det ikke innført ulik engelskeksamen på studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger i den videregående skolen?

Begrunnelse

I innstilling 192 S 2009-2010 står følgende:

"Komiteen viser til at problemstillingene omkring felles sentralgitt eksamen er tatt opp i meldingen St.melding 44 (2008-2009). Dette synes å være til hinder for yrkesretting av engelsk.
Komiteen ber regjeringen legge opp til en ny eksamensordning for engelsk."

Både i den nevnte meldingen og i Karlsen-utvalget som denne stortingsmeldingen bygger på, pekes det på at det vanskelig å yrkesrette fellesfaget engelsk fordi det er felles sentralgitt eksamen på Vg2 for elever på yrkesfaglige studieprogram og på Vg1 for studieforberedende utdanningsprogram.
Det er bred enighet både politisk og faglig om at det er viktig å yrkesrette fellesfagene for å gjøre skolen relevant og interessant for elevene og hindre frafall.
I meldingen står det også å lese at det i evalueringen av engelskfagets særstilling konkluderes det med at et stort antall lærere, elever og sensorer mener det er lite hensiktsmessig med felles læreplan i engelsk. I eldingen
Så vidt spørsmålsstiller har bragt på det rene har det skjedd lite med engelskfaget i den videregående skolen siden stortingsmeldingen ble vedtatt i 2010.
Selv om det i Meldingen stod at læreplanene fellesfag skulle gjennomgås med sikte på at kompetansemålene i størst mulig grad skal egne seg for fellesfagene, og også andre tiltak ble vedtatt, kan det virke som om det har skjedd få konkrete endringer ute i skolen de siste 5 årene.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det er bred politisk og faglig enighet om at yrkesretting av fellesfagene er viktig for å gjøre opplæringen relevant for yrkesfagelevene. Dette kan likeså bidra i arbeidet mot frafall i videregående opplæring.
Representanten viser til Innst. 192 S (2009-2010) der det står at problemstillingene omkring felles sentralgitt eksamen synes å være til hinder for yrkesretting i engelsk. Det vises i den forbindelse til St.meld nr. 44 (2008-2009). Jeg er opptatt av alle tiltak som kan bedre gjennomføringen i videregående opplæring, blant annet bedre yrkesretting. Siden 2010 har det vært gjennomført flere tiltak både for yrkesretting av fellesfagene og utvikling av læreplanene i fellesfagene. Disse tiltakene inkluderer også engelskfaget. Stortingets Innst. 192 S (2009-2010) er fulgt opp gjennom egen utredning og høring av endringsforslag for dette faget.
I Reform-94 hadde elevene på yrkesfag lokalt gitt eksamen i engelsk fordi engelskfaget hadde et mindre omfang (én uketime) enn kravet til generell studiekompetanse. De elevene som ønsket generell studiekompetanse, måtte ta den uketimen de manglet på Vg3 påbygging. Ved evalueringen av Reform-94 ble det vurdert som uheldig bare å ha én time i et fag. Omfanget av engelsk ble derfor økt på Vg1 og Vg2 ved innføring av Kunnskapsløftet. For å oppnå studiekompetanse kreves i dag 140 årstimer i engelsk. Timene er fordelt over henholdsvis ett år på studieforberedende utdanningsprogram, og to år på yrkesfaglig utdanningsprogram, men elevene har de samme kompetansemålene i faget. Elevene trekkes til en felles sentralt gitt skriftlig eksamen. Bestemmelsene om vurdering og eksamen i fag, følger prinsippet om at elever som benytter den samme læreplanen på samme nivå, også skal ha den samme vurderingsordningen. Elevene på yrkesfaglig utdanningsprogram har kun en avgrenset del av fagene norsk og matematikk i Vg1 og Vg2. Eksamensordningen i disse fagene er derfor en lokalt gitt prøve. For å oppnå studiekompetanse må elevene fullføre fagene norsk og matematikk på Vg3 påbygging.
Høsten 2010 ga Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede forslag til endringer i timefordelingen i engelsk på yrkesfaglige utdanningsprogram. I 2011 ble det sendt på høring et forslag om å redusere timetallet i engelsk og innføre lokalt gitt eksamen i faget. Høringsinstansene støttet intensjonene om mer yrkesretting i fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram, men rundt 60 prosent av alle høringsinstansene mente at redusert timetall i engelsk ikke var det riktige virkemidlet for en bedre yrkesretting av fellesfagene. Et flertall av høringsinstansene, blant annet LO, NHO og et flertall av fylkeskommunene, ønsket ikke endringer. Utdanningsforbundet erkjente utfordringene i yrkesfagene, men etterlyste klarere dokumentasjon på at de endringer som Utdanningsdirektoratet foreslo var riktige. Utdanningsforbundet ønsket videre at slike endringer måtte ses i en større sammenheng og vurderes på bakgrunn av evalueringen av Kunnskapsløftet.
Høringsinstansenes viktigste begrunnelser for å ikke støtte forslaget, var et uttrykt behov for engelskkompetanse. Mange høringsinstanser uttrykte i tillegg bekymring for elevenes mulighet for Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Timetallet i engelskfaget ble derfor opprettholdt, og en felles sentralt gitt eksamen for studieforberedende- og yrkesfaglig utdanningsprogrammer ble videreført. Dette fordi det vil være uheldig å bryte med prinsippet om at samme læreplan skal ha den samme eksamensordningen for alle elever som tilhører samme nivå.
Læreplanen i engelsk ble skoleåret 2010-2011 revidert for å legge bedre til rette for yrkesretting. Våren 2011 ble det for første gang arrangert sentralt gitt eksamen etter denne læreplanen. Det ble også samme år innarbeidet en bestemmelse i § 1-3 forskrift til opplæringsloven om at opplæringen skal tilpasses det aktuelle utdanningsprogram, og gjøres mest mulig relevant for eleven blant annet gjennom yrkesretting.
Det er etter 2010 iverksatt flere tiltak for å styrke yrkesretting i engelsk. FYR-prosjektet (2011-2016) har som mål at elevene gjennom konkrete, yrkesrettede undervisningsopplegg får en kvalitativ bedre opplæring i fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram. De viktigste elementene i prosjektet er ulike former for kompetanseutvikling for lærere, utvikling av læringsressurser og utvikling av metodiske grep som kan forbedre yrkesrettingen. Som følge av dette prosjektet har mange skoler og fagmiljøer over flere år arbeidet strukturert og målrettet med yrkesretting. Prosjektet ble evaluert i 2014 (Trøndelag forskning og utvikling) og forskerne peker på at skolene legger gjennomgående godt til rette for yrkesretting av fellesfagene, og at prosjektet i stor grad er forankret i skolenes ledelse.
Det ble i 2010-2011 innført en hospiteringsordning for å øke kompetansen til lærere på yrkesfag, fremme yrkesretting i fellesfag og styrke samarbeidet mellom skole og bedrift. Formålet er kompetanseutvikling i eget fag, kunnskap på tvers av fagområder og utvikling av samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Målgruppene for ordningen er felles- og yrkesfaglærere, rådgivere og instruktører/faglige ledere i bedrifter. Regjeringen har etter prøveperioden i 2010-2012 utvidet hospiteringsordningen til å gjelde alle fylkeskommuner. Skoleåret 2013-2014 var det omtrent 800 hospitanter, av disse var ca. 150 fellesfaglærere.
Også i Meld. St. nr. 20 (2012-2013) På rett vei, drøftes relevans og yrkesretting av fellesfagene. Våren 2015 fikk Utdanningsdirektoratet på ny i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å vurdere strukturen og innholdet i læreplanene for engelsk, sammen med de andre fellesfagene på yrkesfaglig utdanningsprogram. Saken er under behandling.