Skriftlig spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:355 (2015-2016)
Innlevert: 14.12.2015
Sendt: 14.12.2015
Besvart: 21.12.2015 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Jonas Gahr Støre (A)

Spørsmål

Jonas Gahr Støre (A): Vil regjeringen framskynde Norges mål om karbonnøytralitet fra 2050 til 2030, i lys av at Paris-avtalen oppfyller forutsetningen for å framskynde målet, som var en «global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser»?

Begrunnelse

I klimaforliket, Innst. 390 S (2011-2012) vedtok et bredt flertall på Stortinget at Norge skal være karbonnøytralt i 2050, og at Norge, som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030. Et bredt flertall på Stortinget har ved behandlingen av Meld. St. 13 (2014-2015) bekreftet at målene står ved lag.

29. oktober 2015 svarte Klima- og miljøminister Tine Sundtoft, på skriftlig spørsmål fra meg, at «Regjeringen arbeider for at Paris-avtalen kan bli en bred og ambisiøs global klimaavtale. Det er likevel for tidlig å konkludere på om dette vil bli utfallet i Paris».

Paris-avtalen er nå fremforhandlet, og er den første rettslig bindende klimaavtale med reell global deltakelse fra alle land. Avtalen er mer omfattende og mer ambisiøs enn mange så for seg. Landene skal arbeide for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader, og har et mål om netto-null utslipp i andre halvdel av århundret.

Videre er det nedfelt et prinsipp om at landenes innsats skal øke over tid og reflektere deres høyeste ambisjon. Klima- og miljøministeren har selv uttalt at Norge har vært med å skrive historie i Paris, og at verden er satt på et nytt spor.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Paris-avtalen ble vedtatt 12. desember. Avtalen må sies å være et svært godt resultat av flere års forhandlinger. Paris-avtalen har som formål å holde temperaturstigningen godt under 2 grader Celsius sammenlignet med førindustriell tid, og arbeide for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader Celsius. Avtalen har videre et felles utslippsmål om at de globale utslippene skal nå toppen så raskt som mulig for å nå en balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i andre del av århundret. Alle land skal ha utslippsmål og oppdatere disse hvert femte år, med føringer om at de bør utgjøre en styrking av innsatsen og reflektere høyest mulig ambisjon.

Den store deltakelsen i å melde inn mål har også vært positiv. Så langt har 186 land meldt inn sine klimamål. Norge har meldt inn et mål om minst 40 % reduksjon i utslippene i 2030 sammenlignet med 1990, og vi tar sikte på å gjennomføre målet sammen med EU. Målet er i overenstemmelse med en utslippsbane som leder mot 2-gradersmålet. De innmeldte målene utgjør imidlertid samlet sett bare rundt en tredjedel av hva som vil være nødvendig for at utslippene i 2030 skal være konsistente med en slik utslippsbane. Landene er bedt om å komme tilbake med oppdatert mål innen 2020, der land som har meldt inn mål frem til 2030 skal revurdere og eventuelt oppjustere sine mål.

Jeg tror Paris-avtalen vil være et veldig godt grunnlag for å styrke ambisjonene over tid. En vurdering av tidspunkt for karbonnøytralitet kan likevel ikke ses uavhengig av den faktiske utviklingen, og hvordan Norge skal følge opp avtalen. Dette inkluderer de kommende forhandlingene med EU om felles oppfyllelse av målet om minst 40 % reduksjon i utslippene i 2030 sammenlignet med 1990. Det bør også sees hen til de konkrete mekanismer som nå er vedtatt i avtalen for å oppdatere og oppskalere innsatsen.