Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:459 (2015-2016)
Innlevert: 20.01.2016
Sendt: 21.01.2016
Besvart: 05.02.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Medfører det riktighet at erstatning for hus som må rives ved bygging av ny E18 fastsettes etter hva man "har behov for" og ikke ut i fra størrelsen og gjenanskaffelseskostnaden på huset man har, og mener statsråden det er rimelig og i samsvar med prinsippet om "full erstatning" i Grunnlovens § 105 og burde Statens vegvesen begrunne, samt ved regnestykke synliggjøre, hva som danner grunnlag for det tilbud som gis?

Begrunnelse

I Agderposten 8.januar forteller familien Johnsen sin historie om forhandlinger med Statens vegvesen om erstatning for huset som må rives når ny E18 bygges. De er innstilt på å flytte, men ifølge familien Johnsen blir erstatningen for huset mye mindre ettersom han nå benytter boligen som tidligere var våningshus som kårbolig og at Statens vegvesen ikke har gitt en nærmere begrunnelse.
Ifølge familien Johnsen hadde de to takstmenn på besøk før møtet med Statens vegvesen, men i møtet kom de med helt andre tilbud enn verdien fra takstmennene:

"Representantene fra Statens vegvesen forteller min far at; siden han nå bor alene, og siden boligen må ses på om en kårbolig, kan han nå ikke forvente at myndighetene betaler erstatning slik at vi får opp en tilsvarende bolig. De fortsetter med å fortelle at han ikke trenger et så stort hus, han som (nå!) bor alene. Og siden han får et nytt bedre hus mente representantene fra Statens vegvesen at min far måtte forvente at huset ble betraktelig mindre."

Videre:

"Det hører her med til historien at det var meningen at jeg skulle flytte inn i denne boligen sammen med min familie og far opp i kårboligen som vi bodde i da jeg overtok gården, men siden mamma var syk og veien ennå uavklart, valgte vi den gangen å utsette flyttinga."

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Statens vegvesen erverver grunn fra om lag 3 000 grunneiere hvert år. Årlig erverves mellom 50 og 100 bolighus. De fleste av ervervene skjer ved at Vegvesenet kommer til enighet med grunneier. Både i minnelige forhandlinger og ved ekspropriasjon blir ekspropriasjonserstatningslovens regler lagt til grunn for erstatningen.
En boligeier har alltid krav på salgsverdien av boligen som avstås. Der boligeieren selv bruker boligen som innløses, har vedkommende krav på å få erstattet utgiftene i forbindelse med kjøp av tilsvarende bolig dersom disse utgiftene er høyere enn salgsverdien på den boligen som blir innløst. En tilsvarende bolig er ikke en identisk bolig, men en bolig som har en tilsvarende bofunksjon. I de fleste tilfeller legges det til grunn kjøp av en brukt bolig med tillegg av omkostninger som flytteutgifter og andre utgifter som er nødvendige ved reetablering.
Jeg er gjort kjent med at Statens vegvesen i denne konkrete saken ikke har kommet til enighet med eieren om størrelsen på erstatningen. Det er imidlertid enighet mellom Statens vegvesen og eieren om at erstatningen skal fastsettes i et skjønn. Det er forventet at skjønnet holdes i juni i år. Dersom noen av partene ikke er fornøyd med skjønnsrettens avgjørelse, kan denne bringes inn for lagmannsretten til ny prøving. Lagmannsrettens avgjørelse kan eventuelt ankes videre inn for Høyesterett. Statens vegvesen dekker nødvendige utgifter til juridisk bistand i saken.
Siden dette er en sak som skal håndteres i rettsapparatet, vil det ikke være riktig av meg å kommentere denne nærmere.