Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:596 (2015-2016)
Innlevert: 12.02.2016
Sendt: 15.02.2016
Besvart: 23.02.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Vil statsråden sørge for at reinjegere får mulighet til også å felle kalver på jaktkort for simle i den kommende jaktsesongen på villrein på Hardangervidda?

Begrunnelse

For å unngå overbeiting, og for å holde relativt stabile villreinbestander, har vi et årlig uttak av villrein gjennom jakt. Dermed unngås store bestandssvingninger og medfølgende store svingninger i beiteressursene. Forvaltningen av villreinen er med på ta vare på økosystemet i høyfjellet, og store økologiske katastrofer unngås.

Et helt sentralt element for å ivareta bestanden er å ta ut et riktig antall dyr og et riktig antall bukker, simler og kalver. En av utfordringene på Hardangervidda er at det ikke automatisk følger en fellingstillatelse på en kalv når man får jaktkort på en simle. Resultatet er at mange kalver endre opp uten mor gjennom vinterbeitet og følgene er at kalven ikke vil overleve den kommende vinteren. Dette er en tvilsom praksis både dyreetisk og forvaltningsmessig, og må endres før kommende jaktsesong.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Jeg viser til spørsmål nr. 596 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen. Spørsmålet lyder:

”Vil statsråden sørge for at reinjegere får mulighet til også å felle kalver på jaktkort for simle i den kommende jaktsesongen på villrein på Hardangervidda?”

Forvaltning av villrein er et statlig ansvar og ivaretas regionalt av statlige villreinnemder. Villreinnemda fastsetter årlig en fellingskvote for villreinområdet, altså hvor mange villrein som tillates felt av bestemte kjønns- og aldersgrupper, herunder kalv. Fastsettelse av fellingskvote baseres på godkjent bestandsplan der slik foreligger, og normalt på et årlig forslag fremmet av jaktrettshaverne i villreinområdet representert ved villreinutvalget. Villreinnemda fastsetter fellingstillatelsen som beskriver antall og hvilken type dyr som kan felles, og sender dette til jaktrettshavere. Tillatelsene spesifiseres i form av et kontrollkort for hver villrein som tillates felt. Kontrollkortet er et bevis på at man har tillatelse til å felle en villrein av angitt kjønns- og aldersklasse og fungerer som fellingsrapport ved innlevering etter endt jakt.

Det er sentralt i jegeropplæringen og god jegeretikk at en ikke skal skyte mordyret fra kalven. Ved jakt på dyr som lever i flokk, slik som villrein, kan det imidlertid i en praktisk jaktsituasjon ofte være vanskelig å vurdere hvilken kalv som tilhører hvilken simle. I praksis vil derfor morløse kalver kunne forekomme etter en jaktsituasjon. Mange av disse blir imidlertid felt senere under jakta av samme jeger eller andre jegere som har fellingstillatelse på kalv. Dette forholdet er ikke unikt for Hardangervidda, men omfatter all villreinjakt.

Stortingsrepresentanten Elvestuen uttrykker bekymring for dødelighet for de morløse kalvene som går igjen alene etter endt jakt. Jeg er enig med representanten i at dette er en uheldig situasjon som man så langt det er mulig må unngå. Vi har dessverre lite konkret forskning på slike sekundære effekter av jakt på villrein. I en fersk rapport fra Norsk institutt for naturforskning slås det fast at morløshet som følge av jakt er et lite problem på elg og hjort. Grunnet villreinens flokkstruktur antar vi at dette fenomenet kan være noe mer utbredt hos villrein. Det er gjennomført eksperimentelle studier på tamrein i Finland hvor en har studert hvordan morløshet påvirker sosial status og vekst. Resultatene herfra viser at morløshet medfører redusert sosial status og noe redusert vekst, men en fant ikke effekter på kalvenes overlevelse. Overføringsverdien til villrein kan diskuteres, og en må nok regne med at effektene i form av vekttap kan være noe større på villrein, som i enkelte bestander lever under sterkere matbegrensning enn det som var tilfellet i det eksperimentelle studiet.

Det er også verdt å merke seg at antallet kalver per 100 simler de siste 10 årene i snitt har vært 45. Det er altså ikke alle simler som får kalv hvert år, og ved felling av en simle under jakt er det følgelig ikke slik at den alltid etterlater seg en kalv.

I mange norske villreinområder er det vanlig praksis at jaktrettshaver tildeler jegerne fellingstillatelse på simle eller simle/ungdyr og kalv som en samlet pakke. Det er jaktrettshaverne på Hardangervidda som avgjør i hvilket omfang dette benyttes her. Jaktrettshaverne står også fritt til å inkludere kalvekortet til samme pris som for simle/ungdyr dersom de ønsker å motivere ytterligere til felling av kalv. Både villreinnemder og villreinutvalg på Hardangervidda har uttrykt ønske om at kalvekort bør brukes i større grad i deres områder.

Miljødirektoratet er i dialog med villreinutvalget og villreinnemda på Hardangervidda om denne saken, og jeg har tillit til at de, sammen med jaktrettshaverne, finner gode løsninger som gjør at man så langt det er mulig unngår at det skytes mordyr fra kalv, både på Hardangervidda og i andre villreinområder.