Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:597 (2015-2016)
Innlevert: 12.02.2016
Sendt: 15.02.2016
Besvart: 22.02.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Medfører det riktighet at UDI er i ferd med å fjerne meningsfylt aktivitet som et krav i driftsreglementet til operatørene av asylmottak?

Begrunnelse

Kommunestyret i Porsanger vedtok 11.02.16 en uttalelse der det uttrykkes bekymring for asylpolitikken. Uttalelsen sier at:

"Porsanger kommune er orientert om at UDI er i ferd med å fjerne meningsfylt aktivitet som et krav i driftsreglementet til operatørene av asylmottak. Dersom dette blir en realitet vil det kunne gi alvorlige konsekvenser i form av konflikter og psykiske lidelser blant asylsøkerne, noe som igjen kan føre til en større belastning på det kommunale tjenestetilbudet og spesielt helsevesenet"

Jeg ber statsråden klargjøre om kravet til meningsfylt aktivitet skal fjernes.
Videre ber jeg statsråden redegjøre for status i oppfølgingen av kapittel 2 i integreringsforliket, med vekt på punkt 8 (sørge for at mottak i større grad må legge til rette for at beboerne involveres mer i driften av mottaket, gjennom selvhushold, involvering av beboere, og aktivitetstilbud), punkt 13 (vurdere tiltak som kan sikre at mottakene i større grad involverer lokalsamfunnet, frivillige aktører, lokale myndigheter og lokalt næringsliv i integreringsarbeidet) og punkt 15 (språkopplæring i akutt og transittmottak bør i større grad skje gjennom frivillige krefter eller ved et nettbasert læringsopplegg utarbeidet av staten).
Samme spørsmål gjelder kapittel 8, punkt 1 (styrke arbeidet i mottak med kartlegging av kompetanse for asylsøkere som har fått innvilget opphold og flyktninger)
Jeg ber også statsråden svare på hvordan hun har fulgt opp asylforlikets punkt 10:

"Stortinget ber regjeringen legge spesiell vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak. Stortinget ber regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet".

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg har fått opplyst fra Utlendingsdirektoratet (UDI) at det ikke planlegger å endre krav til "meningsfylt aktivitet" i driftsreglementet. Representantens spørsmål kan ha sitt utgangspunkt i at det ved akuttinnkvarteringsplassene ikke er noe krav til aktiviteter for beboerne. Akuttinnkvarteringer er midlertidige boløsninger som UDI anskaffet i høst for å dekke det store innkvarteringsbehovet da. Dette er overnattingsplasser på hoteller, leirsteder, institusjonsbygg og liknende. På disse stedene blir det likevel ofte organisert aktiviteter, både på driftsoperatørens og beboernes initiativ. For øvrig er det de samme kravene til aktivitetstilbud i asylmottak som tidligere. UDI har flere rundskriv som regulerer dette, blant annet RS 2010-167.
I begrunnelsen for spørsmålet ber stortingsrepresentant Pedersen om en redegjørelse for status for oppfølgingen av kapittel 2 i integreringsforliket, med vekt på punktene 8, 13 og 15. I tillegg bes jeg om å redegjøre for oppfølgingen av integreringsforlikets kap. 8, punkt 1 og asylforlikets punkt 10.
Jeg vil komme tilbake til Stortinget med orientering om oppfølging av punktene i integreringsforliket og asylforliket, blant annet i den varslede meldingen til Stortinget om integreringspolitikk og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Nedenfor følger en kort statusorientering for hvert av punktene som er særskilt nevnt i begrunnelsen til spørsmålet.
Integreringsforlikets kap. 2, pkt. 8 – involvering av mottaksbeboere
Regjeringen ønsker at beboere i mottak skal benytte egne ressurser under mottaksoppholdet, og mottakene skal drives med dette som utgangspunkt. UDI skal sørge for at mottakene legger til rette for at beboerne involveres i driften av mottaket, gjennom bl.a. beboermedvirkning, selvhushold og aktivitetstilbud. Selvhushold innebærer at beboerne handler og lager sin egen mat, samt rengjør egne rom og fellesarealer.
Alle mottak tilbyr ulike fritidsaktiviteter, og beboerne organiserer flere aktiviteter selv. Mange av beboerne deltar også i frivillig arbeid i mottaket, for eksempel i form av vaktmestertjeneste, språkassistanse eller organisering av bruken av internett- eller aktivitetsrommene.
Integreringsforlikets kap. 2, pkt. 13 – involvering av lokalsamfunn, frivillige aktører m.m.
UDI inngår nå samarbeidsavtaler med flere frivillige organisasjoner. Formålet er å strukturere samarbeidet mellom mottakene og frivillig sektor, og å legge til rette for at flere organisasjoner kan bidra med tiltak overfor beboere i mottak. UDI skal også aktivt oppfordre kommuner og frivillige organisasjoner til å etablere og drive mottak, og skal, innenfor rammene av regelverket, legge til rette for at kommuner og frivillige organisasjoner kan være driftsoperatører for mottak.
UDI forvalter en tilskuddsordning for aktivitetstilbud for barn og unge i mottak. For 2016 utgjør denne tilskuddsordningen 60 mill. kroner, mot 19 mill. kroner i 2015. Dette er midler som først og fremst frivillige og ideelle organisasjoner kan søke om.
Regjeringen styrker videre det frivillige arbeidet i asylmottak gjennom en ny tilskuddsordning der midlene etter planen lyses ut i mars 2016. Denne ordningen forvaltes av IMDi. Tilskuddet skal stimulere til aktiviteter som bidrar til at beboere i mottak får en meningsfull hverdag og bedre muligheter for deltakelse i arbeid eller utdanning.
UDI og IMDi samarbeider om forvaltningen av tilskuddsordningene.
Integreringsforlikets kap. 2, pkt. 15 – språkopplæring i akutt- og transittmottak
Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av nettbasert norskopplæring i akutt- og transittmottak. Per i dag finnes det flere tilgjengelige nettbaserte læringsressurser for opplæring i norsk som kan brukes av frivillige organisasjoner og driftsoperatører overfor beboere i asylmottak.
Integreringsforlikets kap. 8, pkt. 1 – kartlegging av kompetanse
Det er igangsatt et arbeid for å styrke og kvalitetssikre kartleggingen av den enkelte flyktnings kompetanse- og kvalifiseringsbehov. Jeg vil komme tilbake med en utdypning av regjeringens arbeid med dette i den varslede meldingen til Stortinget om integreringspolitikk som legges fram i mai.
Asylforlikets punkt 10 – bredt spekter av botilbud for enslige mindreårige asylsøkere
Regjeringen arbeider med å følge opp Stortingets anmodning om å sørge for et bredt spekter av botilbud for enslige mindreårige flyktninger som skal bosettes i en kommune. Enslige mindreårige asylsøkere har sitt botilbud i mottak eller omsorgssenter.. Det er blant annet igangsatt et arbeid for økt bruk av folkehøyskoler for enslige mindreårige flyktninger. Folkehøyskolene har stilt elevplasser til disposisjon for enslige mindreårige flyktninger i alderen 16-17 år. Regjeringen har oppfordret kommunene til å inngå samarbeid med lokale folkehøyskoler via IMDi.
I utgangspunktet er det kommunene som avgjør om og på hvilken måte de vil bosette enslige mindreårige flyktninger, hvilket botilbud barnet trenger og hva slags botilbud de kan tilby. Vurderingen av hvilket botilbud som tilbys, avhenger av det enkelte barns behov. De fleste enslige mindreårige flyktninger bosettes allerede i dag i ulike former for bofellesskap. Andre bosettes på hybel, i leilighet med tilsyn, eller i fosterhjem. Fosterhjemsordninger for enslige mindreårige vil bli behandlet i regjeringens melding til Stortinget om integreringspolitikk. For øvrig vil regjeringen om kort tid legge fram en melding til Stortinget om fosterhjemsomsorgen. Mange av problemstillingene i denne meldingen gjelder også enslige mindreårige som plasseres i fosterhjem.
Både Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD) har mottatt søknad om midler fra SOS Barnebyer til et prosjekt som har som mål at flere kommuner tar imot, bosetter og integrerer enslige mindreårige flyktninger. Av søknaden framgår det at SOS-barnebyer ønsker å utvikle og prøve ut en samarbeidsmodell hvor blant annet næringsliv og frivillige organisasjoner trekkes inn for å gi god omsorg til enslige mindreårige i Asker kommune. Sluttproduktet er, slik departementene oppfatter det, en erfaringsmanual som skal spres til andre kommuner. Dette er interessant, og vi er i kontakt med organisasjonen. Jeg samarbeider med barne- og likestillingsministeren om oppfølging.
BLD vurderer også ulike innretninger på det statlige botilbudet for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Videre utreder departementet alternativer til dagens refusjonsordning for utgifter til barnevern for enslige mindreårige flyktninger. I denne prosessen har departementet innhentet synspunkter fra KS.