Une Bastholm (MDG): Krigene i Syria og Irak rammer først og fremst lokalbefolkningen, og fører også til store flyktningestrømmer. Noen av flyktningene kommer til Norge. På denne bakgrunnen er det viktig å gjøre områder der ISIL er fordrevet trygge, og gjøre det mulig for flyktninger å vende tilbake til sine hjem for å forsøke å gjenreise sine tidligere liv.
Er utenriksministeren enig i at gjenoppbygging av Sinjar bør være en prioritert del av norsk bistand i de krigsherjede områdene i Midtøsten?
Begrunnelse
Det er vår humanitære plikt å ta godt imot flyktninger fra krig, men det er også en viktig humanitær oppgave å avhjelpe nøden i nærområdene.
På norsk TV kunne vi for få uker siden se en yezidikvinnes reaksjoner etter å ha flyktet fra fangenskap hos ekstremistene i ISIL. Hennes hjemby ved Sinjarfjellet er et av de områdene der ISIL har blitt drevet ut av. Området ligger i ruiner, men noen flyktningfamilier har allerede begynt å vende tilbake fra flyktningeleirene i den kurdiske regionen.
Utenriksministeren ledet nylig en giverlandskonferanse for Syria, og møtte der blant annet representanter for de irakiske kurderne. Utenriksministeren vil derfor være kjent med at den kurdiske regionen, med et folketall omtrent som Norge, har tatt imot mere enn to millioner flyktninger; en byrde de kurdiske myndighetene er ute av stand til å bære på egen hånd.
Internasjonal hjelp til gjenreising i Sinjar-området vil lette presset på flyktningleirene i Kurdistan, hjelpe yezidienes mulighet til å overleve og dessuten redusere flyktningestrømmen til Europa.