Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:643 (2015-2016)
Innlevert: 19.02.2016
Sendt: 19.02.2016
Besvart: 26.02.2016 av utenriksminister Børge Brende

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Krigene i Syria og Irak rammer først og fremst lokalbefolkningen, og fører også til store flyktningestrømmer. Noen av flyktningene kommer til Norge. På denne bakgrunnen er det viktig å gjøre områder der ISIL er fordrevet trygge, og gjøre det mulig for flyktninger å vende tilbake til sine hjem for å forsøke å gjenreise sine tidligere liv.
Er utenriksministeren enig i at gjenoppbygging av Sinjar bør være en prioritert del av norsk bistand i de krigsherjede områdene i Midtøsten?

Begrunnelse

Det er vår humanitære plikt å ta godt imot flyktninger fra krig, men det er også en viktig humanitær oppgave å avhjelpe nøden i nærområdene.

På norsk TV kunne vi for få uker siden se en yezidikvinnes reaksjoner etter å ha flyktet fra fangenskap hos ekstremistene i ISIL. Hennes hjemby ved Sinjarfjellet er et av de områdene der ISIL har blitt drevet ut av. Området ligger i ruiner, men noen flyktningfamilier har allerede begynt å vende tilbake fra flyktningeleirene i den kurdiske regionen.

Utenriksministeren ledet nylig en giverlandskonferanse for Syria, og møtte der blant annet representanter for de irakiske kurderne. Utenriksministeren vil derfor være kjent med at den kurdiske regionen, med et folketall omtrent som Norge, har tatt imot mere enn to millioner flyktninger; en byrde de kurdiske myndighetene er ute av stand til å bære på egen hånd.

Internasjonal hjelp til gjenreising i Sinjar-området vil lette presset på flyktningleirene i Kurdistan, hjelpe yezidienes mulighet til å overleve og dessuten redusere flyktningestrømmen til Europa.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Siden 2014 har 3,3 millioner mennesker flyktet internt i Irak. De humanitære behovene er enorme. Norge yter betydelig humanitær bistand til Irak og støtter innsatsen for å gjenoppbygge og stabilisere landet.

Norsk humanitær bistand går til dem som har størst behov, uavhengig av etnisitet, religion, kjønn eller andre faktorer. Jesidi-minoriteten i Sinjar-området er blant dem som forfølges og undertrykkes mest av ISIL. Det er dokumentert massehenrettelser og omfattende seksuelle og andre overgrep mot kvinner og barn. Irakiske myndigheter anslår at det er rundt 325 000 internflyktninger fra Sinjar-området. De fleste befinner seg i de kurdiske områdene.

Kurdiske styrker gjenerobret Sinjar by i november 2015 og har siden desember 2014 kontrollert byen Sinuni i det samme området. Rundt 24 000 mennesker har så langt returnert til Sinuni, men foreløpig har de færreste vendt tilbake til Sinjar by.

Arbeidet med å gjenoppbygge byen og sikre trygge omgivelser for dem som returnerer vil ta tid på grunn av store ødeleggelser og et stort antall miner og andre sprenglegemer. Dette gjelder også andre områder hvor irakiske styrker har gjenvunnet kontroll, som for eksempel Ramadi i Anbar-provinsen.

I 2015 ga Norge 243 millioner kroner i humanitær bistand til Irak. I tillegg bidrar vi til stabiliseringsfondet Funding Facility for Immediate Stabilisation (FFIS), som forvaltes av UNDP. Fondets midler finansierer gjenoppbyggingstiltak i områder som gjenvinnes fra ISIL-kontroll, blant annet i Sinjar. Der har UNDP og lokale myndigheter nå startet kartleggingen av behovene.

Midlene i stabiliseringsfondet går til fire typer tiltak: gjenoppbygging av lokal infrastruktur som strøm, vann, vei, sykehus og andre offentlige bygg; levebrødstiltak som «cash for work»; kapasitetsbygging i offentlig sektor og lokale forsoningstiltak.

Tiltakene som fondet finansierer sikrer at de som returnerer til disse områdene gjør det i trygge omgivelser og på frivillig grunnlag. Norge vil bruke inntil 116 millioner kroner på stabiliseringstiltak, hvorav 41 millioner kroner ble utbetalt i november og desember 2015. Norge vil også satse mer på minerydding og bevisstgjøring om risikoen knyttet til miner og eksplosiver.