Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

Dokument nr. 15:721 (2015-2016)
Innlevert: 04.03.2016
Sendt: 07.03.2016
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 16.03.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): Kan statsråden klargjøre hva som er Norges posisjon, og hvilke forslag Norge har fremmet, i de pågående forhandlingene om grensekontroll som foregår i EU?

Begrunnelse

I brev til parlamentarisk leder Audun Lysbakken fra statsminister Erna Solberg den 2.4.16 sier statsministeren:

«Regjeringen har vært skeptisk, men ikke avvisende til Kommisjonens forslag om bistand til en stat som ikke har gitt samtykke. Norge har fremmet et alternativt forslag om at en stat kan velge om den ønsker å motta bistand eller at det gjeninnføres grensekontroll. Forhandlingene om forordningen er ikke avsluttet»

I et intervju i Aftenposten 28. januar i år refereres det til et kompromissforslag fremmet fra Norge ved justisminister Anundsen til sine europeiske kolleger som går ut på at de landene som ikke klarer å vokte sine yttergrenser og som ikke vil slippe inn den nye grensevakten, får valget mellom å ta i mot hjelp, eller akseptere suspensjon fra Schengen-samarbeidet.

Det framstår fra disse to sitatene uklart hva som er regjeringens posisjon i dette spørsmålet, og det er behov for en klargjøring rundt Norges

holdning til hvorvidt suspensjon fra Schengen skal kunne brukes som et virkemiddel for å kontrollere yttergrensene og hvor langt regjeringen mener EU bør gå for å presse stater ved Schengens yttergrense til å avgi suverenitet ved å akseptere grensekontroll utført av EU.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: EUs forslag til et nytt Europeisk grense- og kystvaktbyrå er, som stortingsrepresentant Solhjell skriver, under forhandling. Jeg viser til min redegjørelse i Stortingets Europautvalg mandag 14. mars der jeg blant annet redegjorde for dette forslaget.

For forslagets artikkel 18 om spørsmål om beslutning om tiltak i et land mot dets ønske, har ikke statsministerens svar og mitt intervju slik det er referert innbyrdes motstrid.

Norges posisjon er at vi er skeptisk til Kommisjonens forslag, men ikke avvisende. At Schengen-samarbeidet fungerer etter hensikten er grunnleggende. Det er også viktig at det finnes mekanismer som kan brukes for å rette opp feil og mangler på et lands yttergrense når disse setter hele Schengen-samarbeidet i fare.

Regjeringen er skeptisk til om forslaget om at et land skal måtte motta hjelp mot sin vilje er gjennomførbart. Uten samarbeid fra landet det gjelder, er det i praksis ikke mulig å sende bistand og det vil følgelig heller ikke føre til at feil og mangler rettes opp. Derfor fremmet jeg på det uformelle innenriksministermøtet i januar et alternativt forslag som går ut på at et medlemsland enten skal kunne velge å motta bistand som anses nødvendig for å sikre at ikke hele området uten intern grensekontroll settes i fare, eller det kan velge å ikke ta i mot slik bistand, men da med den konsekvens at det gjeninnføres grensekontroll mot det aktuelle landet.

Forslaget er ennå ikke ferdigforhandlet i Brussel, men det siste kompromissforslaget som er framlagt fra formannskapet går ut på at dersom et medlemsland ikke i tilstrekkelig grad samarbeider om gjennomføringen av tiltak som styret i Frontex har besluttet er nødvendige å gjennomføre i vedkommende land, eller det foreligger et spesifikt uforholdsmessig migrasjonspress og medlemslandet det gjelder ikke har bedt om nødvendig bistand, kan Rådet etter forslag fra Kommisjonen beslutte hvilke tiltak (sende grensevakter til landet, sende personell til hotspot’er, koordinere aktivitet mellom medlemsland og tredjeland, sende teknisk utstyr og/eller organisere retur) som skal gjennomføres av Frontex og kreve at vedkommende medlemsland samarbeider

Dersom vedkommende medlemsland ikke følger rådsbeslutningen innen 30 dager og ikke samarbeider, skal vedkommende medlemsland informere om grunnene til dette. Rådet kan da, på forslag fra Kommisjonen, dersom den helhetlige fungeringen av området uten intern grensekontroll settes i fare og det foreligger en alvorlig fare for offentlig orden og sikkerhet, anbefale at et eller flere medlemsland gjeninnfører grensekontroll på hele eller deler av sin interne grense. Dette kan gjøres for seks måneder og kan eventuelt forlenges ytterligere tre ganger med seks måneder.

Oppsummert betyr dette at et land kan velge å ta i mot hjelp til grensekontrollen eller nekte, men da med den konsekvens at grensekontroll gjeninnføres. Det landet ikke kan velge, er å fortsette å unnlate å ivareta sine forpliktelser på yttergrensen og samtidig ha åpne indre grenser mot resten av Schengen-området.