Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:767 (2015-2016)
Innlevert: 16.03.2016
Sendt: 17.03.2016
Besvart: 04.04.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): For seks år sidan døydde to jenter i Kristiansund etter ei drukningsulukke. Denne tragiske saka synleggjorde at det mangla gode nok prosedyrar for korleis sjukehusa skulle handtere tilfelle med sterkt nedkjølte ungar. Helsetilsynet tilrår no at det blir etablert nasjonale retningsliner, medan Helsedepartementet seier nei.
Kvifor meiner helseministeren at det er betre å overlate dette til helseregionane når Helsetilsynet peikar på behovet for nasjonale retningsliner?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Drukningsulykken i Kristiansund var en tragisk hendelse, og jeg føler sterkt med de involverte i denne saken. Det ble opprettet tilsynssak etter hendelsen, og Statens Helsetilsyn konkluderte med at det forelå brudd på spesialisthelsetjenestelovens § 2-2 – Plikt til forsvarlighet. Som oppfølging av tilsynet har Statens helsetilsyn gjennomført en kartlegging av kapasitet og kompetanse for behandling av pasienter med aksidentell hypotermi (nedkjøling). I sin vurdering legger Statens helsetilsyn til grunn at det ikke eksisterer regionale eller nasjonale prosedyrer for håndtering av pasienter med alvorlig hypotermi i alle regionale helseforetak. Etter Statens helsetilsyns vurdering medfører dette fare for at lignende svikt som ble avdekket gjennom drukningsulykken i Kristiansund, kan skje igjen.

Det er Helsedirektoratet som har ansvaret for å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer. Utarbeidelse av nasjonale faglige retningslinjer er en ressurs- og tidkrevende prosess, det er derfor nødvendig å prioritere hvilke områder det skal lages slike retningslinjer på.

I denne saken kan det være andre tiltak enn nasjonale faglige retningslinjer som er hensiktsmessige for å hindre at svikt som ble avdekket gjennom drukningsulykken i Kristiansund, kan skje igjen.

Først og fremst er det behov for klare rutiner i helseregionene for transport av alvorlig nedkjølte pasienter, inkludert barn, og avklaring av hvor de skal tas imot og behandles. Dette er en del av de regionale helseforetakenes sørge-for ansvar. Disse pasientene må ofte behandles med hjerte-lungemaskin eller ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO). Slikt utstyr og kompetanse finnes i dag bare på regionsykehusene. Det må være helt klart for AMK- sentralene og ambulansetjenesten hvilket sykehus som skal motta slike pasienter. Hvis det er behov for samarbeid over regionsgrensene, må dette være etablert og gjort kjent. Dersom det er aktuelt å etablere en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste, det vil si en tjeneste som skal lokaliseres bare ett eller to steder i landet, kan de regionale helseforetakene søke Helse- og omsorgsdepartementet om godkjenning for dette. Vær- og flyforhold i Norge gjør det imidlertid vanskelig å tenke seg at ikke alle regionsykehus må ha beredskap for å ta imot og behandle slike pasienter, selv om det skjer sjelden. Jeg vil følge opp at de regionale helseforetakene får dette på plass i min dialog med dem.

I tillegg vil det være behov for prosedyrer for behandling av nedkjølte barn og voksne under transport og etter at de har ankommet sykehus. Å utarbeide slike fagprosedyrer er en oppgave for fagmiljøet. Jeg er kjent med at Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi har tatt initiativ til en arbeidsgruppe som skal samordne de to eksisterende regionale veiledere for behandling av alvorlig nedkjølte pasienter. Arbeidsgruppen har representanter fra alle de regionale traumesentrene, primærhelsetjenesten, ambulansetjenesten og AMK. Kompetansetjenesten venter å kunne levere forslag til en nasjonal prosedyre ved utgangen av året. Dette vil være et viktig virkemiddel for å få på plass de nødvendige rutiner i de aktuelle sykehusene.