Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:784 (2015-2016)
Innlevert: 18.03.2016
Sendt: 18.03.2016
Besvart: 04.04.2016 av næringsminister Monica Mæland

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Er det framleis eit mål for regjeringa å selgja seg ned i Kongsberg Gruppen ASA?

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Som det fremgår av eierskapsmeldingen, Meld. St. 27 (2013-2014), er målet med statens eierskap i Kongsberg Gruppen ASA å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk industrikonsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.
Det ble i eierskapsmeldingen fremmet forslag til Stortinget om fullmakt til å kunne redusere statens eierandel i Kongsberg Gruppen ASA ned mot 34 pst. Regjeringen legger vekt på at staten som eier bør opptre slik at selskapene kan utnytte gode økonomiske og industrielle muligheter dersom de kan realiseres innenfor tilfredsstillende rammer. Noen ganger kan dette kreve eiermessige transaksjoner. Staten bør være åpen for å vurdere eventuelle initiativer som fremmes fra selskapene, selv om dette kan innebære at statens eierandel endres.
Ved behandlingen av eierskapsmeldingen la Stortinget stor vekt på at dersom staten som eier skulle forelegges og delta i en beslutning om en endring i selskapets struktur, så skal regjeringen ta med i sine vurderinger hensynet til å ivareta forsvarsmessig kompetanse og virksomhet med tanke på nasjonal sikkerhet. Dette er jeg helt enig i – og det ligger som en forutsetning og ramme for staten.
Som ansvarlig for statlig eierskap stiller jeg meg således i utgangspunktet positiv til strategiske initiativer og transaksjoner som kan forventes å bidra til gode industrielle løsninger god verdiutvikling i selskapene og som samtidig kan gjennomføres innenfor en ramme som ivaretar statens mål med eierskapet.
Når det gjelder eierskapet i Kongsberg Gruppen foreligger det per i dag ingen slike planer. Dersom det skulle komme opp, vil hensyn til forsvarskompetanse og nasjonal sikkerhet utgjøre rammer for statens vurderinger.