Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:785 (2015-2016)
Innlevert: 18.03.2016
Sendt: 18.03.2016
Besvart: 05.04.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Hvordan vil justisministeren sørge for at DNA-profiler blir slettet i tråd med lovens krav, og anser han at det er behov for en presisering av regelverket slik at sletting i fremtiden blir gjennomført uten unødige forsinkelser?

Begrunnelse

Aftenposten skriver 18. mars at DNA-profiler som er innsamlet i forbindelse med etterforsking ikke er blitt slettet, til tross for at loven sier at slike profiler skal slettes «når formålet med undersøkelsene er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake.» Det er omtrent tre år siden Datatilsynet fikk medhold i Personvernnemda for at disse profilene skal slettes.

Profilene lagres hos Folkehelseinstituttet (FHI), som til Aftenposten sier at profilene ikke kan slettes uten at Kripos har rettet en formell henvendelse til instituttet hvor det bes om slik sletting. Kripos hevder derimot at FHI alene kan gjennomføre slettingen.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Saken Nybø viser til gjelder sletting av opplysninger som Folkehelseinstituttet behandler på vegne av politi og påtalemyndigheten, helt konkret gjelder saken referanseprofiler. En referanseprofil er en DNA-profil som fremkommer som resultat av analyse av prøvemateriale innhentet i medhold av straffeprosessloven § 158 annet ledd (samtykke). Det følger av politiregisterforskriften § 45-17 fjerde ledd at slike profiler skal slettes når formålet med undersøkelsen er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake. I praksis gjøres dette ved at Kripos sender lister til Folkehelseinstituttet over personer som skal slettes, mens Folkehelseinstituttet forestår selve slettingen.

Det er nær dialog mellom Kripos og Folkehelseinstituttet for å optimalisere rutiner for sletting og sikre etterlevelse av regelverket. Jeg vil følge den videre utviklingen nøye.

Slik jeg oppfatter det har dette først og fremst vært en praktisk utfordring som nå i stor grad skal være løst. Derfor mener jeg det nå ikke er nødvendig med regelverksendringer.

Jeg understreker avslutningsvis at referanseprofiler ikke registreres i politiets DNA-register, og at profilene heller ikke er tilgjengelige for politiet ut over å sjekkes ut i den aktuelle saken de ble innhentet i.