Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:787 (2015-2016)
Innlevert: 18.03.2016
Sendt: 18.03.2016
Besvart: 04.04.2016 av utenriksminister Børge Brende

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): I den strategiske partnerskapsavtalen mellom Afghanistan og Norge fra 2013, har Norge forpliktet seg til å være en langsiktig utviklingspartner for Afghanistan. Norge har gitt tilsagn om å bidra med 750 millioner kroner årlig ut 2017.
Kan regjeringen bekrefte at den vil bidra med minst 750 millioner kroner i 2016, og hvordan vil dette fordeles mellom de ulike kanalene for bistand?

Begrunnelse

I sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget 1. mars 2016 fastholder utenriksministeren at Afghanistan, som sårbar stat, skal prioriteres. Det er likevel uttrykt bekymring fra sivilt samfunn rundt at de faktiske bevilgninger reduseres. Det er foreløpig ikke klargjort fra UDs side hvor mye som skal kuttes eller hvordan bevilgningene tenkes fordelt mellom ulike bistandskanaler.

Norge har betalt dyrt for innsatsen i Afghanistan, både i kroner og menneskeliv. Samtidig har Norges innsats satt sitt preg på Afghanistan. Det internasjonale samfunnet stod lenge samlet om innsatsen i Afghanistan. Sammen begikk man feil, men sammen ble også noe gjort rett. I samarbeid med afghanske myndigheter og organisasjoner er det positive resultater innen helsevesenet, skolevesenet og når det gjelder kvinners stilling. Under giverlandkonferansen i Tokyo i 2012 var Norge med på reorganiseringen av den internasjonale bistanden til Afghanistan. Tokyo-rammeverket innebar forpliktelser om å fortsette støtten til Afghanistan. I 2013 ble den bilaterale avtalen mellom Norge og Afghanistan inngått. Norge holdt i november 2014 en stor kvinnekonferanse om kvinners rettigheter i Afghanistan. Signalene fra statsministeren om fortsatt innsats i Afghanistan var klare, og disse ble gjentatt under giverlandkonferansen i London i etterkant.

Nå hersker en bekymring rundt at resultatene kan forvitre. Siden innsettelsen av den nåværende regjeringen høsten 2014 har sikkerhetssituasjonen forverret seg betraktelig. Regjeringen halter, noen mener at man er langt forbi regjeringskrise. Manglende handlekraft, forverret sikkerhet og økende fattigdom betyr færre muligheter for landets unge befolkning. Rundt 60 prosent er under 30 år. Det gir grunnlag for flukt og migrasjon. Følelsen av håpløshet har økt og er i mange områder av landet altomfattende.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Afghanistan er blant verdens fattigste land og en sårbar stat i konflikt. Landet er fokusland for norsk bistand.

Norge følger opp den strategiske partnerskapsavtalen mellom våre to land fra 2013. Bistanden gis i tråd med rammeverket for gjensidige forpliktelser som er avtalt mellom giverland og afghanske myndigheter under ulike internasjonale giverkonferanser.

Fra 2001 til og med 2015 har Norge bidratt med over 9 milliarder kroner i sivil bistand til Afghanistan.

Foreløpig regnskap viser at Norges bidrag i 2015 var på om lag 700 millioner kroner. Hvis man ser bort fra den betydelige skogsatsingen i Brasil, gjør dette Afghanistan til den største mottakeren av norske bistandspenger i 2015.

Målet med norsk støtte til Afghanistan er å bidra til at landet kan stå på egne ben, uten igjen å bli et arnested for internasjonal terrorisme. Mye er oppnådd, men mye gjenstår, ikke minst når det gjelder å oppnå en fredsløsning. Økningen i antallet flyktninger og migranter i 2015 er et tydelig tegn på utfordringene Afghanistan står overfor.

Gjennom vår bistand bidrar vi til å bygge en stat som skal levere tjenester til sin befolkning innen utdanning, utvikling på landsbygda, sikkerhet, godt styresett og menneskerettigheter, samt yte humanitær hjelp til de som er rammet av konflikt og naturkatastrofer. Bistanden er med på å fremme økonomisk vekst og skape arbeidsplasser. Stabilitet og utvikling er også sentrale faktorer for å redusere migrasjon.

Under giverkonferansen i Tokyo i 2012 ble det satt et måltall for norsk bistand på 750 millioner kroner årlig frem til og med 2017. Bistanden til Afghanistan forutsetter at afghanske myndigheter oppfyller sine forpliktelser når det gjelder å styrke innsatsen for godt styresett, inkludert kvinners rettigheter, og korrupsjonsbekjempelse.

Regjeringen Stoltenberg foreslo i statsbudsjettet for 2014 en reduksjon på 50 millioner kroner til 700 millioner kroner.

Det er for tidlig å fastslå det totale nivået for bistand til Afghanistan i 2016. Støtten til Afghanistan gis innenfor rammen av Stortingets budsjettvedtak, og kommer fra flere budsjettposter, også søknadsbaserte. Behovene for humanitær bistand vurderes løpende gjennom året.

Regionbevilgningen for Asia ble gjennom budsjettforliket i Stortinget redusert med 193 millioner kroner. En slik reduksjon vil måtte fordeles på de fleste landene som mottar bistand i Asia, også Afghanistan.

Regjeringen skal fortsatt prioritere bistand til fokuslandene Afghanistan, Myanmar og Nepal. Bistand til utdanning i Afghanistan vil for øvrig bli økt vesentlig i 2016.

Norge vil også videreføre det militære bidraget og bistå aktivt med diplomatisk støtte til arbeidet for å etablere en afghansk-eid fredsprosess.