Begrunnelse

I kronikk på NRK Ytring 5. april skriver statsråden at «altfor mange barn tvinges på flukt av sine familier». Statsråden skriver videre at «forskning viser at det er svært ofte foreldrene og familien som sender barna sine ut på farefulle reiser». Statsråden viser til en FAFO-rapport fra 2014 og en intervjubasert undersøkelse fra Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo. Til nrk.no 6. april reagerer forskerne bak de to rapportene og mener at forskningen deres fremstilles feilaktig. Anne Britt Djuve, forskningssjef i FAFO sier at «påstanden om at det er vanlig at de tvinges på flukt har i hvert fall ikke vi dokumentert.» I samme artikkel sier Guro Omland ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo at «jeg har ikke skrevet noe om hvorvidt barna selv velger å legge ut på flukten til Europa alene eller ikke». Til Aftenposten samme dag er de to forskerne sitert på at de mener dette er «klart feilaktig bruk» som «bringer forskningen i vanry».
Dette er ikke første gang statsråden er kritisert for sin tolkning og bruk av forskning og statistikk. Både når det gjelder antallet som kommer på familiegjenforening og bruken av begrepet «ankerbarn» har høstet kritikk fra regjeringens faglige, underliggende etater.
I sin blogg 7. april skriver rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, at «det er en grense som overskrides når politikerne forsøker å påvirke forskningsresultatene eller med overlegg mistolker dem. I løpet av den siste uken har vi altså sett eksempler på begge deler. Dette er alvorlig, fordi det diskrediterer den samme forskningen som regjeringen har vist at den vil satse på.»