Skriftlig spørsmål fra Kåre Simensen (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:932 (2015-2016)
Innlevert: 18.04.2016
Sendt: 18.04.2016
Besvart: 25.04.2016 av utenriksminister Børge Brende

Kåre Simensen (A)

Spørsmål

Kåre Simensen (A): Hva vil Utenriksministeren gjør overfor Russland for at norske forskere skal få tilbake sine egne bunnprøver tatt fra vraket av atomubåten K-159 ligger i Murmanskfjorden, mindre enn 13 mil fra den norske grensa?

Begrunnelse

NRK Finnmark hadde i forrige uke en reportasje som satte fokus på at allerede i august 2014 skulle norske og russiske forskere fjerne alle spekulasjoner om mulige atomlekkasjer midt i oppvekstområdet for den norsk-russiske torskebestanden. Men ifølge seksjonssjef i Statens Stråleverns nordområdeseksjon, Inger Margrethe Eikelmann, har man fortsatt ikke fått bunnprøvene fra forskningstoktet.
Så langt er vi kjente med de norske forskerne har fått vannprøver, og russerne har analysert sin halvpart av sediment prøvene. Heldigvis viser resultatene så langt ingen tegn til forurensning.
Jeg er enig med Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer når han sier at forutsetninga for at man har samarbeidet med russiske myndigheter og brukt store ressurser, var å få uavhengige målinger av hva som eventuelt er forurensningssituasjonen rundt K-159. Om man gir opp å få disse prøvene, vil man gå glipp av muligheten til å verifisere denne informasjonen.
På denne bakgrunn stiller jeg Utenriksministeren overnevnte spørsmål.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Det er i Norges interesse å ha et velfungerende atomsikkerhetssamarbeid med Russland. Dette samarbeidet har i over 20 år gitt målbare resultater, og har trygget befolkningen og miljøet på begge sider av grensen.
Som en del av atomsikkerhetssamarbeidet har vi samarbeidet nært med russiske myndigheter om ekspedisjoner i Kara- og Barentshavet og etablert et felles miljøovervåkningsprogram. De to siste fellestoktene, til Karahavet og den dumpete atomubåten K-27 i 2012 og til Barentshavet og den sunkne atomubåten K-159 i 2014, har gitt ny og viktig kunnskap om situasjonen. Foreløpige resultat fra disse toktene viser at det ikke er noen lekkasjer fra atomreaktorene i K-27 eller K-159 til det marine miljøet, men at det er en risiko for framtidig forurensing. Det samme ble observert i 2007.
Begge parter har en sterk interesse i at miljøovervåkningsprogrammet videreføres, noe som ble bekreftet under det felles norsk-russiske atomkommisjonsmøtet i juni i fjor. På det kommende felles atomkommisjonsmøte i september skal russiske myndigheter redegjøre for eventuelle tiltak knyttet til dumpede og sunkne objekter, inkludert atomubåten K-159. Også EU har igangsatt en studie for å vurdere muligheten for å sikre og eventuelt heve atomubåten K-159 og andre dumpede objekter. Det er ventet at EU-studien med forslag til tiltak for K-159 vil være klar neste år.
I dialogen med russiske myndigheter har Norge lagt vekt på at prøvene fra fellestoktene må tilfalle begge parter. De norske forskningsinstitusjonene har imidlertid opplevd at det tar lang tid å få utlevert data fra sine russiske motparter. Vannprøvene fra de siste toktene ble oversendt Havforskningsinstituttet i oktober 2015, mens sedimentprøvene fremdeles ikke er mottatt. Utenriksdepartementet har tatt opp dette spørsmålet med russiske myndigheter ved flere anledninger, og har fått forsikringer om at man på russisk side arbeider for å finne løsninger.
Den viktigste kanalen for håndtering av spørsmål knyttet til atomsikkerhetssamarbeidet er den norsk-russiske atomkommisjonen. Vi vil fremme denne saken på nytt under det kommende kommisjonsmøte i september. Jeg vil samtidig understreke at vi har en god dialog med russiske myndigheter i spørsmål knyttet til atomsikkerhet, og det er godt håp om at vi vil komme til en løsning slik at også de siste prøvene vil bli frigitt.