Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1006 (2015-2016)
Innlevert: 28.04.2016
Sendt: 29.04.2016
Besvart: 04.05.2016 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Vil statsråden sørge for at Forsvarets transportkapasitet i en krisesituasjon forbedres, og vil statsråden vurdere en plikt til å bistå med transport i situasjoner som rasulykken på Svalbard?

Begrunnelse

Aftenposten kunne melde om at Forsvaret ikke kunne stille med akutt transporthjelp under dødsraset på Svalbard, og at forsvaret heller ikke har plikt til det. Ifølge Aftenposten hadde det private flyselskapet Norwegian en raskere reaksjonskapasitet enn Forsvaret, og flyselskapet bidro med å transportere nødvendig hjelpepersonell til Svalbard.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Forsvaret er en viktig bidragsyter i forbindelse med ulykker, naturkatastrofer, kriminelle handlinger og andre fredstidskriser. For det første inngår Forsvaret i samvirket innen redningstjenesten på lik linje med andre aktører som er pålagt å stille opp med relevante redningsressurser. Ordningen med den offentlig organiserte redningstjenesten trer i kraft når formålet med en aksjon er å redde liv og helse. For det andre yter Forsvaret etter anmodning bistand til politiet og andre sivile myndigheter i situasjoner som ikke defineres som redningstjeneste.
Både for deltakelse i redningstjenesten og for bistand etter anmodning gjelder prinsippet om at Forsvaret stiller opp innenfor rammen av til enhver tid tilgjengelige kapasiteter. Forsvaret vil strekke seg langt for å stille opp i situasjoner der det er behov for Forsvarets ressurser. De formelle klartidene er maksimumstider, og faktiske klartider viser seg ofte å være vesentlig kortere. Ved akutte bistandsbehov gjelder ikke forutsetningen i instruks om Forsvarets bistand til politiet om at politiets egne ressurser normalt skal være uttømt eller funnet utilstrekkelige for at det skal være aktuelt med militær bistand.
Jeg vurderer det pr i dag ikke som aktuelt å fastsette en ytterligere formalisert plikt for Forsvaret til å bistå med lufttransport ved ulykkessituasjoner. For at dette skulle ha noen reell merverdi burde det i så fall ha blitt innført sammen med særskilte pålegg om oppdrag og beredskap. Generelt må slike oppdrag og beredskap bygge på identifiserte sivile støttebehov, og fastsettes etter en helhetlig vurdering av behov, kostnader og antatt effekt av tiltakene. Pr i dag foreligger det ikke planer om å gi pålegg om oppdrag og beredskap særskilt for å støtte sivil krisehåndtering for flere av Forsvarets kapasiteter for lufttransport utover de som allerede har dette.
Forsvarets struktur er dimensjonert for å løse Forsvarets primæroppgaver, men innretningen og dimensjoneringen av kapasitetene skal også ta støtte til det sivile samfunn med i betraktningen. Visse kapasiteter er derfor gitt særskilte oppdrag og beredskap for å være forberedt på å støtte sivil krisehåndtering. Innen lufttransport gjelder dette særlig Bell-helikoptrene på Bardufoss og Rygge. Disse er gitt en klartid på en time for å kunne bistå politiet.
Øvrige fly og helikoptre i Forsvaret kan også støtte sivile myndigheter hvis det oppstår behov for det. C-130J transportfly er særlig aktuelt for transport av personell og materiell, herunder som del av Forsvarets støtte til politiet i terrorberedskapen. I forbindelse med ebola-krisen ble et slikt fly også særskilt klargjort for smitteverntransport, og videreutvikling av dette konseptet pågår i samarbeid med helsemyndighetene. Forsvarets P-3 Orion, DA-20 Jet Falcon og F-16 kampfly kan også være aktuelle i bistandsoperasjoner, avhengig av hvilke oppgaver som skal løses. Innfasing av NH90-helikoptre pågår, og vil medføre vesentlig forbedring av helikopterkapasiteten. Videre kan Forsvarets avtaler med flyselskapet SAS stilles til disposisjon for sivile myndigheter i krisesituasjoner. Forsvaret drifter de tolv Sea King-redningshelikoptrene.
Forsvarets fremtidige kapasiteter for både lufttransport og annen transport vil inngå som tema i den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren. Det er en prioritert oppgave for regjeringen å styrke Forsvarets operative evne, og som del av dette inngår også styrking av relevante transportkapasiteter. Det legges til grunn at en forbedring av Forsvarets operative evne til militære operasjoner også vil gi grunnlag for forbedret evne til å bistå i samfunnssikkerheten.