Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1025 (2015-2016)
Innlevert: 29.04.2016
Sendt: 02.05.2016
Besvart: 09.05.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil kommunal- og moderniseringsministeren sørge for at det utarbeides en veileder for ytringsfrihet i kommunesektoren?

Begrunnelse

Ifølge Kommunal Rapport 29.04.16 har sivilombudsmannen anbefalt at det utarbeides en veileder for ytringsfrihet i kommunesektoren. En slik veileder vil bidra til forenkling for arbeidsgiver, ansatte og publikum som ønsker rask og enkel tilgang til informasjon om de rettslige rammene rundt kommuneansattes ytringsfrihet.

Sivilombudsmannen skriver i Undersøkelse av eget tiltak - offentlig ansattes ytringsfrihet 22. desember 2015 (sak 2015/940):

«I tillegg til klagene hit, gir også andre henvendelser – blant annet fra flere kommuner – inntrykk av at det hersker usikkerhet både i statlig og kommunal forvaltningen om hvor grensen for ansattes ytringsfrihet går. Informasjon tilflytt ombudsmannen via andre kanaler, som media, forsterker dette inntrykket»,

Kommunal og moderniseringsdepartementet henviser i følge Kommunal Rapport til at veiledning om de rettslige grensene for offentlige ansattes ytringsfrihet er godt dekket i forarbeidene til Grunnloven og uttalelser fra Sivilombudsmannen. Politisk ledelse legger til at "flere fagartikler og andre kilder (...) skisserer reglene om ansattes ytringsfrihet. Kommunene ar også anledning til å benytte seg av KS og KS Advokatene for bistand."

Spørsmålsstilleren mener det ville være avbyråkratiserende og forenklende om det ble utarbeidet en allment tilgjengelig veileder om reglene for ytringsfrihet i kommunesektoren basert på kildene departementet viser til.

Spørsmålsstilleren mener Sivilombudsmannens uttalelser viser at det er stort behov for en slik veileder i sektoren.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Ytringsfriheten til ansatte i kommunesektoren er viktig. Jeg mener kommunen må legge til rette for at de ansatte kan benytte seg av den vide ytringsfriheten sin. Kommunalt ansatte har den samme grunnlovfestede ytringsfriheten som andre borgere, men må i likhet med andre offentlig ansatte forholde seg til lojalitetsplikten. Det finnes ingen egne lovbestemmelser om ytringsfrihet for de kommunalt ansatte. Tidligere forslag om å gi generelle lovbestemmelser om ansattes ytringsfrihet har vært knyttet til arbeidsmiljøloven, som er arbeids- og sosialministerens ansvar.

Som jeg har gitt uttrykk for tidligere, er jeg enig med ombudsmannen i at det er behov for å styrke de kommunalt ansattes ytringsfrihet. Det er derfor jeg sendte et brev til alle landets ordførere og fylkesordførere 13. april 2016, hvor de ble bedt om å bidra til nettopp dette.

I brevet oppfordret jeg kommunene til å vurdere ulike tiltak for å styrke sine ansattes ytringsfrihet og sikre at den blir reell. Kommunene kan blant annet gjennomgå egne reglement og retningslinjer, og sikre at de ikke de går for langt i å begrense ytringsfriheten. Videre påpekte jeg i brevet at det viktigste er å skape en god ytringsfrihetskultur og en felles forståelse hos folkevalgte, ledere og medarbeidere om hvor grensene mellom den ansattes ytringsfrihet og lojalitetsplikten går. Jeg foreslo derfor at det kan avholdes kurs, seminarer eller annet opplæringsprogram i kommunene.

Hvor ytringsfrihetens grenser skal trekkes, vil i praksis bero på en avveining av ulike hensyn. Det krever en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, og vektleggingen av de ulike momentene kan være vanskelig. Det er ved slike konkrete vurderinger man har sett at det kan være ulike holdninger hos medarbeidere på den ene siden, og ledere og folkevalgte på den andre siden. Selv om man er enig i det rettslige utgangspunktet og grensene for ytringsfriheten, er man uenig i hvordan den konkrete uttalelsen skal tolkes og hvorvidt den er innenfor ytringsfriheten eller ikke. En generell veileder vil ikke gi avklaring i en slik konkret sammenheng. Godt lokalt holdningsskapende arbeid i de enkelte kommunene vil derfor, etter min mening, være den beste og mest hensiktsmessige måte å ta tak i de utfordringene ombudsmannen peker på.

Kommunene er selv ansvarlig for sin arbeidsgiverrolle og -politikk. De har derfor et selvstendig ansvar for å sikre at de ansattes ytringsfrihet er reell og godt ivaretatt. Staten har ikke overordnet ansvar for arbeidsrettslige spørsmål i kommunene. Jeg ønsker imidlertid et samarbeid med kommunesektoren om hvordan vi kan sikre ytringsfriheten for offentlig ansatte både i stat og kommune, og har tatt et initiativ til et slikt samarbeid overfor KS.