Skriftlig spørsmål fra Tove Karoline Knutsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1055 (2015-2016)
Innlevert: 06.05.2016
Sendt: 09.05.2016
Besvart: 19.05.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tove Karoline Knutsen (A)

Spørsmål

Tove Karoline Knutsen (A): En arbeidsgruppe med representanter fra sykehus, regionale helseforetak og Helsedirektoratet foreslo på bakgrunn av en kartlegging av kvaliteten i et utvalg data knyttet til ventetider en rekke tiltak.
I hvilken grad er disse tiltakene er gjennomført, og hvilket utslag det har hatt på antall ventende og ventetider i helseforetakene?

Begrunnelse

Kvaliteten på ventetidsdata i spesialisthelsetjenesten er et tilbakevendende tema. Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper (Dok. 3:2 (2012-2013)) og Helsetilsynets tilsyn med spesialisthelsetjenestens håndtering av pasienter med kolorektalkreft, viste at sykehusene registrerer ventetid til Norsk pasientregister (NPR) ulikt. På denne bakgrunn ba Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet i 2013 om å gjennomføre tiltak for å oppnå en mer enhetlig praksis for registrering av ventetider. Dette arbeidet er omtalt i Prop. 1 S HOD (2014-2015). Arbeidsgruppen gjorde flere interessante funn og foreslo en rekke tiltak. Jeg ber derfor om svar på i hvilken grad disse tiltakene er gjennomført, og hvilket utslag det har hatt på antall ventende og ventetider i helseforetakene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: På bakgrunn av rapportene fra Riksrevisjonen og Helsetilsynet, ble Helsedirektoratet i 2013 bedt om å gjennomføre tiltak for å oppnå en mer enhetlig praksis for registrering av ventetider. Helsedirektoratet opprettet så en arbeidsgruppe med representanter fra sykehus og regionale helseforetak der de kartla kvaliteten av ventelistestatistikk i et utvalg av data. I rapporten "Kvalitet i ventelistedata" fra april 2014 redegjør arbeidsgruppen for resultater og forslag til tiltak for å bedre kvaliteten i ventelisterapporten. Nedenfor følger en kort redegjørelse for status for noen av tiltakene:

• Nye prioriteringsveiledere fra 1. november 2015. Helsedirektoratet har revidert alle sine prioriteringsveiledere. Disse skal gi en økt forståelse og ensartet praksis for når start helsehjelp skal gis for ulike tilstandsgrupper. Det er avholdt implementeringsmøter om de nye prioriteringsveiledere i alle helseregioner.

• Nytt ventelisterundskriv fra 1. november 2015. Helsedirektoratet har utarbeidet et nytt rundskriv for registrering av ventelistedata. Formålet med rundskrivet er bl.a. lik og korrekt registrering av ventetid. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og ny prioriteringsforskrift krevde også tilpasninger i rundskrivet



• Opplæring av personell. De fire regionale helseforetakene har samarbeidet om og utarbeidet et nytt e-læringskurs. Her beskrives i detalj kriteriene for å gi pasienter rett til nødvendig helsehjelp, og hvem som skal ha denne retten i form av frist til utredning eller behandling.

• Pakkeforløp kreft. Fra og med 2015 er det etablert grundigere rapportering av data om pakkeforløp for kreftpasienter. Innføring av pakkeforløp har vært et viktig tiltak for å harmonisere praksis og sikre rask utredning og behandling til en betydelig andel av pasienter som henvises med symptomer på alvorlig sykdom.

• Detaljering av ventelistestatistikken. I ordinære ventetidsmålinger måles tid fra mottak av henvisning i spesialisthelsetjenesten, fram til dato for ventetidslutt, slik den ble rapportert fra sykehusene. Oftest settes ventetid sluttdato ved oppstart av helsehjelp ved første polikliniske besøk. Der det er registrert aktivitet i form av bestemte utrednings- eller behandlingsprosedyrer, er det i tillegg mulig å måle tid fra mottak av henvisning til dato for gjennomført prosedyre, eller tjeneste. Dette gir mer informasjon om utvalgte forløp, og er en detaljering av ventelistestatistikken. Disse tallene er tilgjengelig for et utvalg av sykdomsgrupper fra og med statistikkåret 2013.

• Ventelisterapport fra private enheter. Det er et mål å innhente ventelisteinformasjon for hele spesialisthelsetjenesten; herunder private enheter og enheter innen radiologi. Det rapporteres gyldig ventelisteinformasjon fra 17 flere private enheter i 2015 enn i 2014.

Tiltakslisten over viser at det arbeides langs flere akser for å nå målet om lik og korrekt registrering av ventetid. Det er vanskelig å si hvorvidt utvikling i ventetid og antall ventende kan knyttes til tiltak for å bedre kvalitet i ventelistedata. Jeg vil for øvrig trekke fram at denne regjeringen har igangsatt en rekke gode tiltak for å redusere ventetidene, for eksempel økt aktivitetsvekst, økt kjøp fra private, nye pasientrettigheter og økt ISF-andel. Ifølge Helsedirektoratet er inntrykket at stor oppmerksomhet på utvikling i ventetider og fristbrudd bidrar både til bedre datakvalitet og reduserte ventetider.