Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1143 (2015-2016)
Innlevert: 24.05.2016
Sendt: 25.05.2016
Besvart: 02.06.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Hva gjør statsråden for at også elever med utviklingshemning skal få en likeverdig opplæring, i samsvar med opplæringsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne?

Begrunnelse

Nylig uttalte Diskriminerings- og likestillingsombudet at Rogaland fylkeskommune frem til skoleåret 2015/2016 hadde diskriminert elever med utviklingshemning ved å frata dem retten til å velge utdanningsprogram. Alle elever med utviklingshemning ble tatt inn på studieforberedende utdanningsløp til tross for at alle vet at i denne elevgruppen er det ingen som fortsetter med universitets- eller høgskolestudier. Det er vanskelig å se annen motivasjon for den spesielle inntaksprosedyren enn at studieforberedene utdanningsløp har en time kortere skoledag enn de andre utdanningsløpene.

Skolen preges i økende grad av kontrollsystemer. Imidlertid synes elever med utviklingshemning å falle utenfor kontrollsystemene. Den 06.04.2016 stilte jeg statsråden et lignende spørsmål. Statsråden svarte da blant annet med å vise til Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) som gir grunnlag for nasjonal skolepolitikk og kvalitetsutvikling av den enkelte skole. NKVS består av nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultater, brukerundersøkelser, internasjonale undersøkelser, statlig tilsyn og nettstedet skoleporten.

I følge Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), har det store flertallet av elever med utviklingshemning fritak fra å delta både i de nasjonale prøvene, kartleggingsprøvene og de internasjonale undersøkelsene. Elever med utviklingshemning har i hovedsak fritak fra fagplanene, de deltar ikke i eksamener og får ikke karakterer. Noen deltar i elevundersøkelsen, men denne er ikke tilrettelagt og de færreste vil makte å besvare denne uten stor grad av bistand fra lærerne. Skoleporten er heller ikke tilrettelagt. Statlige tilsyn med opplæringssektoren synes å ha bli styrket, men dette synes ikke å gjelde tilsyn med tilbudet til elever med utviklingshemning. Tilsynene med Rogaland fylkeskommune er unntaket. Elever med utviklingshemning synes ikke inngå i NKVS, slik som statsråden henviste til den 6. april i år.

Det bør vekke stor bekymring når bestemte elevgrupper systematisk utelates fra systemene som er premissgivende for skoleutviklingen. Uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet forteller også at situasjonen kan være svært uverdig. Kunnskapsministeren har fremmet flere og omfattende forslag om styrking av opplæringssektoren. Det er vanskelig å finne forslag som sikrer alle elevgruppene en god og likeverdig opplæring.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Alle elever skal få en opplæring som er i samsvar med opplæringsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og internasjonale konvensjoner Norge er forpliktet av. Alle elever, også elever med utviklingshemming, har rett til å få grunnskoleopplæring på nærskolen sin, og de har rett til inntak på ett av tre valgte utdanningsprogram i videregående opplæring. Elever med rett til spesialundervisning og som har sterkt nedsatt funksjonsevne og behov for omfattende tilrettelegging, har fortrinnsrett ved inntak til utdanningsprogram.

For å sikre at elever får en likeverdig opplæring, har skolen plikt til å gi alle elever opplæring som er tilpasset elevenes forutsetninger og evner. Elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring har rett til spesialundervisning. Spesialundervisningen skal kunne gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen vurdert opp mot andre elevers utbytte og de opplæringsmålene som er realistiske for eleven.

I arbeidet med Meld St 18 (2010-2011) Læring og fellesskap, pekte Norsk forbund for utviklingshemmede på flere utfordringer rundt læringssituasjonen for barn og unge med utviklingshemming. De mente skolen hadde for lite læringsforventninger til barn og unge med utviklingshemming. De fikk dermed også for få læringsutfordringer.

I oppfølgingen av stortingsmeldingen, fikk Statped i oppdrag å utvikle tiltaket «Vi sprenger grenser». Målet med «Vi sprenger grenser» er å bidra til at barn og unge med utviklingshemming og store sammensatte lærevansker skal oppleve større grad av inkludering og få et bedre læringsutbytte. Målgruppe for satsningen er barnehagelærere og lærere.

Det har i perioden 2013-2016 vært gjennomført piloter i barnehage og skole, for å generere kunnskap om hva som kan være effektive modeller for Statpeds faglige arbeid overfor målgruppene. Pilotene ble følgeevaluert av NTNU Samfunnsforskning.

Det har også vært gjennomført kartlegging av forskning og kunnskap som handler om læring for barn med psykisk utviklingshemning.

Statped videreutvikler for tiden «Vi sprenger grenser» i de ulike regionene slik at spredning av erfaringene fra pilotene skjer, og at tiltak som har vist seg effektfulle, tas inn som en del av Statpeds tjenester.

Fylkesmannen fører tilsyn med at kommuner og fylkeskommuner oppfyller kravene i opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet har også styrket veiledning og støtte rettet mot kommunene, for å sikre at regelverket blir fulgt. Satsingen Regelverk i praksis skal for eksempel gjøre det lettere for skoler og skoleeiere å forstå og følge regelverket. Dette omfatter også bestemmelser om spesialundervisning. Det er utarbeidet et eget verktøy, Reflex, som skal hjelpe skoler og skoleeiere til å vurdere om deres praksis er i samsvar med opplæringsloven og tilhørende forskrifter. Som en del av satsingen på bedre regelverksetterlevelse er det også utviklet en veileder i spesialundervisning. Veilederen gir informasjon om handlingsrommet skolene har til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte.

Jeg mener dagens regelverk i kombinasjon med god veiledning, sterkere oppfølging fra Statpeds side, støtte og kontroll legger gode rammer for at alle elever skal få et likeverdig og godt tilbud. Jeg forutsetter at skoleeiere er sitt ansvar bevisst slik at alle elever får opplæring i tråd med regelverket i et godt og inkluderende læringsmiljø.