Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1237 (2015-2016) Innlevert: 06.06.2016 Sendt: 07.06.2016 Besvart: 14.06.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
Per Olaf Lundteigen (Sp): Har det skjedd tidligere at en regjering i forbindelse med lønnsoppgjøret i det statlige tariffområdet har fremmet forslag til vedtak til Stortinget hvor Stortinget inviteres til å gjøre ulike vedtak med hensyn til regulering av lønningene mv. for arbeidstakere i det statlige tariffområdet avhengig av fagforeningstilknytning?
Jan Tore Sanner: Staten har ved enkelte anledninger også tidligere inngått egne tariffavtaler med grupper av ansatte avhengig av fagforeningstilknytning. Jeg viser som eksempel til (forslag til) romertallsvedtak I og II i St.prp. nr. 74 (1999-2000) Om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2000 m.v., jf. Innst. S. nr. 217. Ved den anledning ble det inngått en tariffavtale for medlemmer i LO Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – Stat, Akademikerne og Norsk Lærerlag. I tillegg ble det inngått tariff-avtaler for medlemmer i Politiets Fellesforbund, Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske forening. Videre har staten i flere år vært part i ulike overenskomster i tillegg til Hovedtariffavtalen, slik som Verkstedsoverenskomsten i Forsvaret, Overenskomst om mønstret sjøpersonell i Kartverket m.fl.I sluttfasen av årets forhandlinger aksepterte Akademikerne statens tilbud. Det var kjent for alle hovedsammenslutningene at det var en opsjon for staten å eventuelt inngå uliklydende hovedtariffavtaler i dette oppgjøret. Staten inngikk derfor avtale med Akademikerne selv om de øvrige hovedsammenslutningene ikke ga samme aksept. Det ble tatt inn en klausul i avtalen med Akademikerne for å sikre likelydende sosiale bestemmelser i Hovedtariffavtalen, dersom det senere skulle bli avtalt endringer i disse bestemmelsene med de øvrige hovedsammenslutningene. Utover fordelingen mellom sentrale tillegg og avsetning til lokale forhandlinger, er det ikke store forskjeller mellom de to hovedtariffavtalene.