Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1305 (2015-2016)
Innlevert: 15.06.2016
Sendt: 16.06.2016
Besvart: 21.06.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): En kurdisk politiker, med asyl i EU-landet Kypros, ble arrestert ved ankomst til Norge 28.1.16. Han er nå løslatt mot meldeplikt, etter 18 uker i varetekt. Tyrkia krever han utlevert. Det er berammet rettslig prøving av utleveringsbegjæringen 6-7.juli.
Kan justisministeren bekrefte at det ikke er aktuelt å utlevere personer som har asyl etter Flyktningkonvensjonen med bakgrunn i forfølgelse i Tyrkia, til nettopp Tyrkia?

Begrunnelse

Saken er spesiell, både fordi personen har sittet svært lenge i varetekt og fordi han har asyl i et nærstående land. Det vil være i strid med utleveringsloven og Norges internasjonale rettsforpliktelser å utlevere en person med status som flyktning etter FNs Flyktningkonvensjon, til det landet han er vernet mot retur til.

Det er derfor av prinsipiell og overordnet interesse om det overhode er aktuelt å utlevere en person til et annet land under disse vilkårene.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Spørsmålet gjelder en konkret utleveringssak som er under behandling etter utleveringsloven 13. juni 1975. Siden utlevering er et inngripende tiltak, er det en omfattende saksbehandling i disse sakene. Systemet etter loven innebærer både en rettslig prøving av om lovens vilkår er oppfylt, og en administrativ prøving av om utlevering skal skje.

Det følger av utleveringslovens system at departementet kan avslå en utleveringsbegjæring straks den mottas. Dette gjøres imidlertid svært sjeldent, og i de fleste saker vil en formell utleveringsbegjæring oversendes påtalemyndigheten for nødvendige undersøkelser. Tingretten avsier kjennelse for om vilkårene for utlevering er til stede. Dersom det foreligger en rettskraftig kjennelse for at vilkårene for utlevering er oppfylt, skal departementet og evt. Kongen i statsråd ta den endelige beslutningen om hvorvidt utlevering skal skje. I saker der det blir avsagt rettskraftig kjennelse om at vilkårene for utlevering ikke er tilstede, må departementet underrette anmodende stat om at vedkommende ikke kan utleveres fra Norge.

Som nevnt vil domstolene under sin prøving ta stilling til om lovens vilkår for utlevering er til stede. Blant de materielle vilkårene retten skal ta stilling til, er utleveringsloven § 6. Det fremgår her at utlevering fra Norge ikke kan skje dersom det må antas å være alvorlig fare for at vedkommende på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller politiske forhold ellers ville bli utsatt for forfølgelse som retter seg mot hans liv eller frihet eller for øvrig har alvorlig karakter. Denne bestemmelsen i utleveringsloven ble utformet etter mønster av non-refoulement – bestemmelsen i flyktningkonvensjonen.

Som det fremgår av spørsmålet fra representant Solhjell, er det i denne konkrete saken berammet rettslig prøving av om vilkårene for utlevering foreligger. Jeg kan ikke se at det vil være riktig av meg å kommentere problemstillinger i en pågående enkeltsak som i løpet av kort tid skal undergis rettslig behandling.