Jenny Klinge (Sp): Hvilke tiltak vil statsråden gjennomføre nå som det har kommet frem flere eksempler på at gjennomføringen av nærpolitireformen går på bekostning av politiets oppgaveløsning?
Begrunnelse
Senterpartiet er bekymret for ressurssituasjonen i politidistriktene under gjennomføringen av politireformen. Jeg viser til mitt muntlige spørsmål til statsråden 11.mai:
«Har det oppstått større problem enn regjeringa føresåg i gjennomføringsfasen av politireforma, eller har ikkje statsråden sørgt for at politidistrikta har nok ressursar til å klare denne fasen?».
Statsrådens svar lød:
«(…) det er ingenting som i dag tyder på at gjennomføringen av nærpolitireformen går på bekostning av oppgaveløsingen (…)».
Nylig har det kommet uttalelser i media som tyder på at mange ikke er enige i statsrådens syn.
Forbundsleder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund sa til Dagbladet 15. juni at
«[vi] er nå kommet til et punkt, hvor vi er nødt til å si ifra. Det går for fort. Prosessene som skal forandre politiet er ikke forankret verken i politiet eller i lokalsamfunnene. Kvalitet er byttet ut med hastighet og økonomi.».
Hovedverneombud Vegard Kristiansen i region Salten i Nordland politidistrikt har fortalt at
«[det] er tildelt midler i et år der vi skal drifte som normalt, samtidig som vi skal gjennom den største omstillingen i etatens historie (…) Den såkalte nærpolitireformen er etter mitt syn tidenes bløff fra POD, og for meg er det underlig at våre politikere som har tilført midler til etaten tillater at midlene stopper på toppen i politiet.» (Politiforum, 13. juni).
Hovedtillitsvalgt i Politiets Fellesforbund i Nordland, Geir Nordkil, har uttalt at
"[jeg] opplever at det er verre nå enn det har vært (…) Selv om det bevilges mer penger til politiet, går mye av dette til sentrale prosjekt. Når det kommer midler ut til distriktene blir de bundet opp, og går ikke til vanlig drift." (NRK Nordland 15. juni).
Plasstillitsvalgt ved Nordkapp lensmannskontor, Runar Elde, mener situasjonen er blitt prekær ett år etter at politireformen ble iverksatt og sier at
"[det] er så lite penger i systemet at nå har vi ikke bare skåret helt inn til beinet. Nå holder vi på å skjære av beinet." (NRK Finnmark 1. juni).
Fungerende leder for politiet i Vest-Finnmark, Morten Daae, har vist til budsjettet fra Politidirektoratet i Finnmark politidistrikt og sagt at
«[vi] ser hele tiden på hvilke muligheter vi har og må vurdere opp mot politidistriktets økonomi. Dessverre er økonomien veldig stram nå i omstillingstider." (NRK Finnmark 1. juni).
I Politiets Fellesforbund har vært tydelige på regjeringen må sørge for full finansiering av «nærpolitireformen» og mener at regjeringen i tildelingen til justisområdet ikke har tatt høyde for tilstrekkelige økonomiske rammer for tidenes største politireform. I et innspill til oss har PF sagt at det er vanskelig å anslå et konkret tall for hvor mye midler man behøver for at tjenesteproduksjonen skal kunne opprettholdes i gjennomføringsfasen av reformen, ettersom bildet er sammensatt og komplekst. Slår man sammen de de midlene som er trukket fra politi- og lensmannsetaten for effektivisering og avbyråkratisering og de menneskelige ressursene som brukes i reformen har PF anslått at dette kan utgjøre 500 millioner kroner.