Skriftlig spørsmål fra Dag Terje Andersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1362 (2015-2016)
Innlevert: 23.06.2016
Sendt: 23.06.2016
Besvart: 29.06.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Dag Terje Andersen (A)

Spørsmål

Dag Terje Andersen (A): Hvorfor mener statsråden det ikke er noe kompetanseproblem i Arbeidstilsynet, når inspektørene som skal avdekke sosial dumping selv sier de mangler både kompetanse og erfaring?

Begrunnelse

Riksrevisjonen peker på at Arbeidstilsynet har store utfordringer med kompetanse i å føre tilsyn mot sosial dumping. To tredeler av tilsynets inspektører oppgir at de har behov for mer kompetanse i hvordan avdekke fiktiv dokumentasjon og fiktive enkeltpersonforetak. 40 prosent av Arbeidstilsynets inspektører som har erfaring med tilsyn mot sosial dumping, har bare gjennomført fem eller færre slike tilsyn de siste tolv månedene. I følge riksrevisoren hevder arbeidsministeren overfor dem at det ikke er noe kompetanseproblem.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet setter søkelys på et viktig tema. Arbeidslivskriminalitet er et alvorlig problem som har vokst, blitt grovere og mer komplisert det siste tiåret. Jeg deler derfor Riksrevisjonens syn på at dette må tas på alvor.
I mitt brev av 20. mai til Riksrevisjonen har jeg pekt på at Arbeidstilsynet, i tråd med Riksrevisjonens funn, opplever at inspektører ønsker og etterspør mer kompetanse. Dette er ikke ensbetydende med at inspektørens kompetanse i dag er mangelfull eller at Arbeidstilsynet ikke har nødvendig og oppdatert kompetanse til å bekjempe arbeidsmiljøkriminalitet. I mitt svar til Riksrevisjonen har jeg pekt på at det er et kontinuerlig behov i Arbeidstilsynet for videreutvikling av kompetansen på dette området.
Arbeidstilsynet har brukt mye ressurser på å bygge opp inspektørenes kompetanse på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og dette inngår i etatens overordnede kompetanseplan. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er tema på Arbeidstilsynets introduksjonsprogram for nyansatte, og i 2016 har frekvensen på fagsamlinger og erfaringssamlinger på området økt. I 2015 og 2016 har Arbeidstilsynet også bidratt sammen med andre kontrolletater og Politihøgskolen med å utforme et felles studium i bekjempelse av økonomisk kriminalitet. I tillegg til sentralt initierte opplæringstiltak, gjennomføres det kompetansetiltak i hver av Arbeidstilsynets syv regioner og i de samlokaliserte sentrene i Oslo, Stavanger, Bergen, Kristiansand og Trondheim.
Som Riksrevisjonen har påpekt, ønsker Arbeidstilsynets egne ansatte mer kompetanse på dette krevende området, og jeg har i mitt svar sagt meg enig i dette. Vi er ikke i mål, men mye har blitt gjort de siste årene for å styrke kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. De offentlige etatene koordinerer nå sitt arbeid bedre og det gjennomføres stadig flere felles tilsyn. Samarbeidet gir etatene langt større slagkraft enn de har hver for seg, og i løpet av de siste to årene har det blitt opprettet fem samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet. Mye kompetanseheving skjer nettopp i samarbeidet mellom etatene. Etatssamarbeidet er fremdeles inne i en tidlig fase, og kunnskap og erfaringsutveksling styrkes etter hvert som etatene får mer erfaring med å jobbe sammen.
Jeg forventer at Arbeidstilsynet skal ha faglig kompetanse som speiler arbeidslivets utfordringer. Gjennom tildelingsbrevet 2015 ble det gitt klare føringer om at Arbeidstilsynet aktivt skal arbeide med å videreutvikle og forbedre kvaliteten på sin virksomhet. Dette ble fulgt opp i tildelingsbrevet 2016, og etaten er nå godt i gang med utviklingsarbeidet. Styrket kompetanse og kvalitet står sentralt i dette arbeidet, og jeg følger opp prosessen tett gjennom styringsdialogen med etaten.