Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1366 (2015-2016)
Innlevert: 23.06.2016
Sendt: 23.06.2016
Besvart: 29.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for at barn får det de har rett på i spesialisthelsetjenesten, og at det blir sikret nok barnesykepleiere ved alle barneavdelinger landet over?

Begrunnelse

Barn er ikke små voksne, og kompleksiteten på barnefeltet krever mer oppmerksomhet. Det er mange grunner til at barn trenger spesialister innenfor barnesykepleie. Barn har andre sykdommer enn voksne. I tillegg er primært syke barn primært barn, og personalet som tar hånd om barn på sykehus må ha spesialkompetanse og kunnskap om barns utvikling både fysisk, psykisk og emosjonelt, og deres spesielle behov. Dagens situasjon bærer preg av for liten barnefaglig kompetanse i spesialisthelsetjenesten. Bachelorgraden i sykepleie inneholder lite om syke barn og gir derfor ingen spesialkompetanse. Spesialistutdanningen er dermed nødvendig for å dekke barns behov på sykehus, fra syke nyfødte til mindre barn og helt opp til ungdommer. Over 362673 barn mellom 0-18 år Jf. SSB, ble behandlet i spesialisthelsetjenesten i 2015. Dette er en stor gruppe pasienter, som er fordelt på døgn, dag og poliklinisk behandling, hvor kun 1/3 var døgnbehandling. Pasientspennet strekker seg fra barn født i 23 uke i svangerskapet og helt opp til ungdommer inntil 18 år.

Over halvparten av enhetslederne ved landets barneavdelinger oppgir at de har et utilstrekkelig antall fast ansatte med videreutdanning til å opprettholde tilfredsstillende kompetanse ved avdelingene de leder.

Norge har 15 utdanningsinstitusjoner som tilbyr videreutdanning i sykepleie, av disse er det 7 som tilbyr videreutdanning innen barnesykepleie og kun 5 som i dag faktisk har videreutdanning i barnesykepleie. Høgskolene og universitetene oppgir at de kan øke utdanningskapasiteten, men de rapporterer at sykehusene etterspør spesialsykepleiere basert på akutte behov i stedet for langsiktig kompetanseplanlegging.

Et eksempel er St. Olavs hospital som i sin kompetanseplan for BUK 2013-2016 har en målsetting om 75 % spesialsykepleierdekning, den faktiske dekning er 25 %. Behovet for spesialsykepleiere blir på de enkelte seksjoner definert som kritisk. I følge Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon har barn krav ¨på personale med rett kompetanse, og det blir beskrevet slik:" Personalet må ha kunnskap om barns utvikling og behov, og informere og veilede foreldre om barns mulige reaksjoner i forbindelse med sykdommen og institusjonsoppholdet."

Situasjonen ute er at flere og flere sykehus prioriterer intensiv, anestesi og operasjonssykepleie, og andelen barnesykepleiere går nedover og nedover.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Olaug Vervik Bollestad peker på viktige områder i sitt spørsmål. Utfordringer med å rekruttere og beholde tilstrekkelig barnesykepleiere som besitter verdifull kompetanse er vel kjent. For barn og unge som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten er barnesykepleiere og deres spesialkompetanse viktig. Barn og unge har særskilte behov og er ikke små voksne. I arbeidet med å realisere pasientens helsetjeneste skal det tilrettelegges for å ivareta også denne gruppens behov.

Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde, noe som blant annet slås fast i Meld. St. 11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sykehusplan. Det innebærer blant annet at barn og unge under 18 år i størst mulig grad legges inn på enheter som er tilrettelagt for deres behov, og som har personell med spesiell kompetanse på barn og ungdom. Spesialsykepleiere innen barnesykepleie og nyfødtmedisin er en vesentlig ressurs for å sikre kompetansen ved nyfødtintensiv- og barneavdelingene. Barnesykepleierne er viktige ved behandling og pleie, men er også fagpersoner med spesiell kunnskap om barns utvikling og har erfaring i for eksempel å kunne avdekke omsorgssvikt.

For barn og unge er det avgjørende at de møtes og behandles som barn og ungdom, og at overgangen fra barn til voksen blir god også i helse- og omsorgstjenesten. I tillegg må deres brukerkunnskap og kompetanse tas aktivt i bruk for å forbedre tjenestene. Det skal som ledd i oppfølgningen av Meld. St. 11 (2015-2016) etableres egne ungdomsråd i alle helseforetak.

Helse- og omsorgsdepartementet har et overordnet ansvar for å bidra til at det rekrutteres nok personell til helse- og omsorgstjenestene. Departementet har i flere år stilt krav overfor helseforetakene om å vurdere personell- og kompetansebehov, og legge planer for hvordan behovene skal møtes. Også i Oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2016 er det stilt krav med betydning for dette. Blant annet er det en målsetning at man skal synliggjøre utdanningsaktivitet i sykehusene og gi departementet årlig innspill på dimensjonering av utdanningskapasitet, aktivitet og behov innen området.

I rapporten representanten Bollestad viser til er det enhetsledere ved landets barneavdelinger som oppgir at de har et utilstrekkelig antall fast ansatte med videreutdanning, til at man kan opprettholde tilfredsstillende kompetanse ved avdelingene de leder. Ledere vil også bidra til å vurdere og rapportere behov for kompetanse innad i eget helseforetak. De er ansvarlige for å beskrive i hvilken grad behovet for barnesykepleiere er dekket, slik at helseforetaket kan vurdere dette opp mot behovet for spesialsykepleierutdanning innen andre fagområder. På den måten kan det gis viktige bidrag til personellplanleggingen. Kompetansebehovene tydeliggjøres slik at de inngår i personellplanleggingen og hensiktsmessige tiltak kan iverksettes.

Jeg vil og gjøre oppmerksom på Nasjonal bemanningsmodell som er utviklet i samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene. Formålet er å gi bedrede modeller for framskrivninger av behovet for ulike typer helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, inkludert barnesykepleiere. Den vil gi spesialisthelsetjenesten et bedre verktøy for å møte framtidens personellutfordringer gjennom å samle, analysere og bruke data både nasjonalt og regionalt. I modellen sees aktivitetsdataene sammen med modifiserende faktorer for å estimere ulike scenarier.

Avslutningsvis gjør jeg oppmerksom på at i forhandlingene mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund i 2014 ble det inngått avtale om lønn under videreutdanning for sykepleiere. Basert på arbeidsgivers vurdering av behov for videreutdanning, kan sykepleiere ta videreutdanning med minimum 80 prosent lønn. Det skal i disse tilfeller inngås avtaler om bindingstid etter endt videreutdanning. Dette er også et viktig tiltak i arbeidet med å sikre nok barnesykepleiere.