Ruth Grung (A): I BT 17. juni skriver kommuneoverlege Bleidvin om Helsedirektoratet sin overstyring av fagfolk som var nær ved å torpedere den norske Ebola-innsatsen i Sierra Leone. Det reageres på at Helsedirektoratet tar så lett på kritikken fra Helse-Bergen.
Hvilke erfaringer har statsråden høstet fra den måten Ebola-innsatsen har vært organisert på, og hvilke konsekvenser vil det få for fremtidig organisering?
Begrunnelse
I oktober 2014 ble det inngått avtale om at Norge skulle bidra med helsepersonell til ett av seks Ebola sykehus i Sierra Leone, som en del av et større britisk hjelpeprosjekt. Helsedirektoratet skulle koordinere den norske innsatsen og Helse Bergen ble "operativ ansvarlig".
Helse-Bergen skriver i sin evalueringsrapport at de ble redusert til "et rekrutteringsbyrå", og omtaler Helsedirektoratet som en "kommunikasjonsbarriere" som "satte deler av prosjektet i fare". "Ved to anledninger ble kurs avlyst for over 30 medarbeidere, dagen før avreise. Under voldsomt tidspress hadde man altså gjennomført intervjuer, skrevet kontrakter, bestilt flyreise og hotell, og så ble kurset avlyst dagen før avreise." I tillegg til manglende bistand til et land i krise med skrikende mangel på helsepersonell, så kostet det 60 arbeidsuker med full lønn, samt ikke-refunderbare hotell og flybestillinger.
Informasjonen var elendig og Helsedirektoratet nektet Helse-Bergen direkte kontakt med den britiske bistandsorganisasjonen. Til slutt satte Helse Bergen hardt mot hardt og det skulle bare en times samtale til for å få prosjektet på skinner.
Bistandsorganisasjonen hadde så lav kompetanse på sykehusdrift at "den kunne ha ført til risikofylte situasjoner både vedrørende behandling og sikkerhet for ansatte.» Helse-Bergen overtok pasientbehandling og medisinsk ansvar på sykehuset. Det norskdrevne Ebola sykehuset hadde god overlevelsesrate for pasientene.
Det vises videre til de dårlige erfaringene til Danmark, som deltok i det samme britiske prosjektet, og som ikke fikk kontroll over sitt sykehus.