Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1414 (2015-2016)
Innlevert: 01.08.2016
Sendt: 02.08.2016
Besvart: 08.08.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å sikre en god fly/helikopterberedskap i hele Finnmark?

Begrunnelse

Styret i helse Nord har fattet et vedtak hvor de vil ta bort et av flyene i ambulansetjenesten som i dag er stasjonert i Alta, og erstatte dette med et jetfly stasjonert i Tromsø. I Finnmark kan et jetfly lande i Alta, Porsanger og Kirkenes. Ambulanseflyene som er i Alta i dag kan lande på alle kortflyplassene i fylket. I alt 8 kortflyplasser, herunder flyplassen i Hammerfest hvor sykehuset i Vest- Finnmark ligger.
Det å fjerne dette ene flyet i Alta skaper frykt for svekket beredskap i Finnmark. Det å fjerne et fly betyr mer enn å fjerne det ene flyet. Man har ikke lenger to fly, slik at det ene kan dekke det andre opp når det andre er i oppdrag. En vil heller ikke ha to besetninger å spille på.
Selv om det kan være klare fordeler med et jetfly, særlig med tanke på beredskapen på Svalbard, er det en alvorlig svakhet at flyet ikke kan lande på kortbanenettet.
Flyet kan heller ikke lande i Hammerfest, noe som igjen gir bekymring for pasientgrunnlaget for sykehuset og for pasientene.
En situasjon hvor pasienter som kan behandles ved Hammerfest sykehus flys til Tromsø vil kunne undergrave sykehuset, fagmiljøet og helsetilbuet i Vest-Finnmark.
Det har også tidligere kommet kritikk om at hjertepasienter ikke sendes raskt nok fra Hammerfest til Tromsø. Undertegnede stiller dermed spørsmål med hvordan dette skal bedres ved å erstatte fly i Finnmark med et jetfly som ikke kan lande i Hammerfest.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for dimensjonering av luftambulansetjenesten slik at den sikrer forsvarlig akuttmedisinsk beredskap.
Helse Nord RHF opplyser at de har gjennomgått og analysert ulike scenarier for behov, kapasitet, flytyper og stasjonering i forbindelse med ny strategisk plan for ambulanseflytjenesten 2019 – 2030. Basert på denne gjennomgangen, har Helse Nord RHF foreslått å forsterke tjenesten ved å gjøre om et dagfly til døgnfly av typen langdistanse. Ved å prioritere jetfly til de lange strekningene, vil det, ifølge Helse Nord RHF, frigjøre betydelig tid til å fly på kortbanenettet med propellflyene. Jetfly og mer bruk av helikopter vil avlaste kortbaneflyene slik at de får mer kapasitet til å betjene de små flyplassene - ikke minst i Finnmark. Fem av seks ambulansefly i Nord-Norge vil fortsatt være propellfly som kan operere på kortbaneflyplassene. Helse Nord RHF understreker at det fremdeles skal være et ambulansefly stasjonert i Alta med tilstedevakt døgnet rundt.
Helse Nord RHFs vurdering er at det helhetlige luftambulansetilbudet vil bli styrket fra 2019. Ny ambulansehelikopterbase på Evenes, frigjort kapasitet på stort ambulansehelikopter i Tromsø, nytt og bedre redningshelikopter på Banak og jetfly i tjenesten vil sammen bidra til en styrket beredskap for Finnmark. Propellflyene som har nærhet til befolkningen i Finnmark i kommuner med kortbaneflyplasser, vil få styrket kapasitet for primæroppdrag.
Det er også viktig å understreke at de primære prehospitale ressursene alltid vil være bil- og båtambulanse og legevakt. Luftambulansetjeneste er en viktig tilleggsressurs som er avhengig av værforhold og åpne flyplasser. Jeg legger til grunn at Helse Nord har gjort en helhetlig vurdering som samlet vil styrke ambulansetjenesten i området.