Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1425 (2015-2016)
Innlevert: 05.08.2016
Sendt: 05.08.2016
Rette vedkommende: Innvandrings- og integreringsministeren
Besvart: 12.08.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): Er statsråden enig i at det kan gjøres endringer i rutinene i samarbeidet mellom UDI, politi og ambassader som vil føre til raskere saksbehandling?

Begrunnelse

Det er fortsatt lang ventetid hos UDI, noe Sivilombudsmannen har kritisert. De er kritiske til organisering av saksbehandlingen, manglende info under saksbehandlingen og ikke minst manglende ressurser i saker om familiegjenforening. En av årsakene til dette er måten saksbehandlingen er organisert på. Saker ankommer UDI, sendes så til politi, eventuelt ambassade først etter at de har ligget på vent i UDI i flere måneder. Så kommer ventetida hos politi/ambassade i tillegg.

Dette kan gjøres bedre ved at UDI tar en første sortering hvor de sjekker dokumentasjon, og ber om ettersending av manglende dokumentasjon hvis noe mangler, og deretter siler ut de sakene som må til politi/ambassade, for så å sende dette riktig sted med en gang.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg ønsker en kortere saksbehandlingstid i familieinnvandringssaker. Utlendingsdirektoratets (UDI) saksbehandlingskapasitet på området ble styrket fra høsten 2015. Så langt i år har det vært en positiv utvikling i behandlingen av familieinnnvandringssaker, og med dagens kapasitet så forventer jeg at saksbehandlingstiden vil være redusert ved utgangen av 2016.

Søknader om familieinnvandring kan registreres på nett og fremmes ved at søkeren møter personlig på norsk utenriksstasjon eller ved norsk politidistrikt. Søkeren blir ved registrering av søknad på nett gjort kjent med sjekklisten over hvilken dokumentasjon som skal legges ved søknaden. Søkeren tar med denne dokumentasjonen til utenriksstasjonen/politiet som kontrollerer at søknaden er fullstendig og gir søkeren en mulighet til å fremlegge eller forklare eventuelt manglende dokumentasjon. Politiet og ambassaden i Manila har myndighet til å innvilge visse søknader. De aller fleste førstegangsvedtakene om familiegjenforening fattes imidlertid av UDI.

UDI gjennomgår innkomne søknader innen tre måneder for å avklare hvilke søknader som trenger ytterligere opplysninger. Denne ordningen er gjeninnført etter at saken ble tatt opp av Sivilombudsmannen tidligere i år, og på bakgrunn av at antallet ubehandlede søknader har økt og det derfor tok for lang å avklare hvilke søknader som trengte ytterligere opplysninger.

I silingen blir det vurdert og besluttet hvilke søknader som kan avgjøres ut fra de opplysningene som ligger i saken og hvilke søknader som sendes til politiet eller utenriksstasjonene for innhenting av ytterligere opplysninger. Ytterligere opplysninger vil normalt bety intervju eller DNA-test eller eventuelt verifisering av dokumenter eller opplysninger. Manglende dokumentasjon er normalt ikke en grunn til at en søknad blir sendt til politiet eller utenriksstasjonene, dette blir normalt håndtert av UDI ved at søkeren blir bedt om å fremlegge denne eller ved at søknaden blir avslått.

Om lag 1/3 av søknadene sendes til politiet eller utenriksstasjonene for innhenting av ytterligere opplysninger. Grunnene til dette er flere. Noen søkere kommer fra land der dokumentasjon på identitet og familierelasjoner ikke har slik troverdighet at den alene kan legges til grunn. Noen søknader sendes til intervju på grunn av fare for tvangsekteskap og pliktig intervjuordning eller for avklaring av spørsmål om proformaekteskap eller foreldreansvar for barn og barns beste. Forskjellig behov for utredning av søknader medfører at søknader fra forskjellige land kan få forskjellig saksbehandlingstid.

Når det gjelder ev. ytterligere forbedringstiltak er det opp til UDI å finne de beste tiltakene og organisering innenfor de rammene som er tildelt av Stortinget og gitt av departementet. Det er viktig at effektivitet i saksbehandlingen ikke går utover nødvendig kontroll og kvalitet. Jeg har tillit til at UDI klarer å balansere de ulike hensynene på en måte som sikrer at søkernes rettigheter under saksbehandlingen blir ivaretatt.

Politiet og utenriksstasjoner har utlendingsforvaltning som en av flere andre viktige oppgaver. Som en følge av dette har forskjellige politidistrikt og utenriksstasjoner varierende kapasitet, og dermed også behandlingstid i disse sakene. Jeg vet at UDI, Utenriksdepartementet og politiet sammen ser på saksgangen i familiegjenforeningssaker med formål om å identifisere forbedringspunkter.

Jeg vil følge den videre utviklingen i saksbehandlingstidene i familieinnvandringssaker.