Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1527 (2015-2016)
Innlevert: 01.09.2016
Sendt: 02.09.2016
Besvart: 09.09.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Deler statsråden Elvenes sin analyse av den store grensekryssande kriminaliteten inn til Noreg og av at politiet i Noreg aldri har vore så pressa, og vil statsråden vurdere å innføre ein fungerande grensekontroll for å få kontroll på den grensekryssande kriminaliteten?

Begrunnelse

Høgres representant i justiskomiteen, Hårek Elvenes, skriv i Nationen 01.09.2016 at politiets utfordringar aldri har vore større. Han skriv òg at kriminaliteten no «krysser landegrensene med lysets hastighet». Senterpartiet har mange gongar peikt på at manglande personkontroll ved grensene er eit stort problem, men fleirtalet på Stortinget har ikkje ønska å gjeninnføre passkontrollen for reisande frå Schengen-området. Dette trass i at mobil kriminalitet aukar og at yttergrensene til Schengen mange stader lek som ein sil. Fri flyt av folk har som ein konsekvens fri flyt av kriminalitet, og no er situasjonen at ein både manglar kontroll med kven som held til i Schengen-området og kven som reiser til landet vårt.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg tar som utgangspunkt at spørsmålet forutsetter at Norge på permanent basis gjeninnfører personkontroll på våre indre grenser. I så fall vil vi måtte tre ut av Schengen-samarbeidet.

Spørsmål om dette ble senest besvart fra min side i forbindelse med representantforslag 8:61 (2015-2016) satt frem av Senterpartiets stortingsrepresentanter Jenny Klinge, Per Olaf Lundteigen og Liv Signe Navarsete. I den forbindelse viser jeg til mitt skriftlige svar til Stortingets justiskomite av 08.04. d.å. Her fremholdt jeg bl.a. følgende:

«Allerede da Schengenkonvensjonen ble fremforhandlet i 1990 var det klart dette ville føre til behov for tiltak for å bekjempe både grenseoverskridende kriminalitet og illegal innvandring. Derfor inneholder Schengen-regelverket en lang rekke bestemmelser som utgjør kompenserende tiltak. Her er reglene om og kravene til personkontroll ved ytre grenser helt sentral. I tillegg kommer etableringen av et nært operativt politi- og rettslig samarbeid og samarbeid om visumspørsmål.»

I mitt innlegg i Stortingsdebatten den 8.juni i år pekte jeg på de mange negative konsekvensene som vil inntre for Norge, herunder ikke minst for vår evne og vår kapasitet til å bekjempe nettopp grensekryssende kriminalitet, dersom vi går ut av Schengen-samarbeidet.

Særlig er det grunn til å peke på at vi ikke lenger vil kunne benytte Schengen informasjonssystem, SIS. Dette vil innebære en betydelig svekkelse av det nære og effektive samarbeidet med politiet i de øvrige Schengenlandene som vi i dag nyter godt av. Ved å utveksle informasjon gjennom dette elektroniske systemet oppnår vi betydelige gevinster i arbeidet med å bekjempe grensekryssende kriminalitet og begrense illegal innvandring.

La meg legge til at en uttreden fra Schengensamarbeidet også fratar politiet og utlendingsmyndighetene i Norge muligheten til å benytte det elektroniske registeret Visa informasjonssystem, VIS som gir svært nyttig informasjon om de som søker visum til Norge. Tilsvarende vil politiet tape muligheten til å benytte systemet Eurodac, som gir informasjon i tilknytning til fingeravtrykk av asylsøkere i Norge. Også informasjoner fra det såkalte Prumsamarbeidet med bl.a. DNA-opplysninger fra andre lands myndigheter vil falle bort utenfor Schengensamarbeidet.

Jeg pekte i debatten i Stortinget også på at en posisjon utenfor Schengen vil føre med seg store kostnader.

Videre understreket jeg at Norge som deltaker i dette internasjonale samarbeidet må bidra til å skape et velfungerende Schengen-system. Vi deltar aktivt i alle diskusjoner som gjelder utviklingen av Schengen-samarbeidet for at dette fortsatt skal være et viktig europeisk verktøy i kampen mot kriminalitet og illegal innvandring.

Jeg mener fortsatt at dette er veien å gå. Schengen-landene må samarbeide tett for å løse de utfordringene som migrasjonspresset har ført med seg, ikke minst når det gjelder personkontroll og overvåking av de ytre grensene. Innsatsen mot kriminalitet som flytter seg over grensene er også et viktig anliggende.

Derfor arbeider EU nå systematisk for å få på plass regler og rutiner som skal sikre forbedret og mer likartet grensearbeid i Europa. Grensekontrollbyrået Frontex skal få et oppdatert mandat og et større ansvar for å bistå og samarbeide med nasjonale myndigheter hva gjelder grensekontroll. Dessuten skal det innføres nye rutiner for intensivert personkontroll av alle som reiser inn og ut av en Schengen-yttergrense for på en mer effektiv måte å bekjempe internasjonal terrorisme.