Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1533 (2015-2016)
Innlevert: 02.09.2016
Sendt: 02.09.2016
Besvart: 14.09.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Statsråden har lagt frem et forslag om at omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere ikke lenger skal være en del av barnevernet. Statsråden argumenterer med at dette er en gruppe med andre behov, uten at det er klart om det er fordi barnevernet ikke klarer å ivareta de eller de har andre behov enn norske barn uten familie.
Mener statsråden at det finnes andre barn enn barn som søker asyl uten familie enn som bør få dekket sitt behov av andre enn barnevernet?

Begrunnelse

Barne- og likestillingsdepartementet har lagt frem et lovforslag på høring hvor omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere skilles ut fra barnevernloven, og at det gis en egen lov. I denne nye loven gjøres det mulig å senke kravene til blant annet antall ansatte, boareal og lavere kompetanse.
Dette er blitt kritisert av blant annet Fellesorganisasjonen som organisere de barnevernsansatte og av Redd Barna som mener det er et skritt i feil retning.
Under Fafo-frokosten 29.10.15 sa Statsråden: «Alle barn som kommer til Norge er våre barn uansett hva slags oppholdsstatus de har.
Derfor er jeg glad for at barnevernet har et ansvar, som vi nå intensiverer». Det er derimot det motsatte som er foreslått nå.
Dette er en klar endring hvor barn som er uten familierelasjoner nå ikke skal bli ivaretatt under samme regelverk som alle andre barn i Norge, men i et eget regelverk for akkurat denne gruppen barn.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Først og fremst vil jeg fremheve at alle barn som er i Norge skal ivaretas, uavhengig av om de er asylsøkere eller ikke. Forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere gjelder kun regulering av et bo- og omsorgstilbud. Barna vil fremdeles være beskyttet av barnevernloven som gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge. Enslige mindreårige asylsøkere skal altså ha den samme tilgangen på barneverntjenester som norske barn. Ved bekymring for en enslig mindreårig asylsøker, skal barneverntjenesten undersøke saken, og iverksette eventuelle barneverntiltak, som i andre barnevernssaker.
Også i dag er tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere regulert særskilt, i et eget kapittel 5A i barnevernloven. Forslaget som er sendt på høring innebærer at dette bo- og omsorgstilbudet løftes ut av barnevernloven. Behovene til enslige mindreårige asylsøkere skiller seg til en viss grad fra behovene som søkes dekket i barnevernets ordinære institusjonstilbud. Barn som søker beskyttelse i Norge er en annen målgruppe enn barn som er plassert i barnevernets institusjoner. Enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge har ulik bakgrunn hva gjelder motiver for reisen, alder, livserfaringer, opplevelser i opprinnelseslandet, samt under flukten. Noen av barna har flyktet fra krig og forfølgelse i sitt hjemland. For andre barn er reisen i hovedsak betinget av en søken etter bedre fremtidsmuligheter.
Enkelte av barna kan ha levd i en utrygg omsorgssituasjon i flere år, mens andre kan komme fra ressurssterke familier, med omsorgsfulle foresatte. På grunn av ulikhetene i gruppen kan det være grunner til å ha en differensiert tilnærming i oppfølgingsarbeidet, samt i bo- og omsorgstilbudet.
Kartlegging av barnets situasjon og behov kan bidra til å identifisere graden av sårbarhet. Kartleggingen er derfor viktig i vurderingen av hvordan barnet skal følges opp. Som del av kartleggingen skal omsorgssenteret vurdere hvilke oppfølgingstiltak som er nødvendige, for å ivareta barnets behov. Dersom barnet har behov for spesiell oppfølging, skal omsorgssenteret bidra til at barnet får nødvendig oppfølging fra andre tjenester, som eksempelvis nødvendig helsehjelp.
Jeg mener at det avgjørende må være at enslige mindreårige asylsøkere får et forsvarlig botilbud i asylsøkerfasen tilpasset deres behov, ikke at barneverninstitusjoner og omsorgssentre drives på samme måte.
Jeg vil understreke at Bufetat fortsatt skal ha ansvar for tilbudet og omsorgen for barna i sentrene. Barna skal få forsvarlig omsorg, og det skal stilles krav til kvalitet i tilbudet. For øvrig vil jeg henvise til høringsnotatet som i større detalj gjør rede for forslaget.