Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1567 (2015-2016)
Innlevert: 08.09.2016
Sendt: 08.09.2016
Besvart: 13.09.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Grunnloven § 57 slår fast at «Riket inndeles i 19 valgdistrikter.» Av valgloven § 11-1 framgår det at hvert fylke utgjør et valgdistrikt. Stortinget vedtok i juni d.å. sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke, med virkning fra 1. januar 2018.
Gitt samme folkemengde som per andre kvartal 2016 og at Trøndelag er henholdsvis ett og to valgdistrikt i 2021, hva ville vært endringene i mandatfordelingen mellom de ulike valgdistriktene sammenlignet med mandatfordelingen ved 2013-valget?

Begrunnelse

I Prop. 130 LS (2015–2016) omtales hvilke endringer som må gjøres i valgloven for at Grunnlovens bestemmelse om 19 valgdistrikter fortsatt skal ivaretas etter vedtak om å opprette Trøndelag fylke. Det vises til at regjeringen i god tid før stortingsvalget i 2021 vil fremme en proposisjon om endringer i valgloven. Et annet alternativ vil være å endre Grunnlovens bestemmelse om at det i Norge skal være 19 valgdistrikter.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Våren 2020 skal departementet med hjemmel i Grunnloven § 57 og valgloven § 11-3 foreta fordeling av stortingsmandater på valgdistrikter, og meddele dette til Stortinget. Denne mandatfordelingen vil få virkning ved stortingsvalget i 2021. Data som skal ligge til grunn for denne beregningen foreligger ikke på nåværende tidspunkt. I tillegg til endringer i innbyggertall, vil også kommunesammenslåinger på tvers av fylkesgrensene kunne påvirke mandatfordelingen. Det er dermed ikke mulig å gi et korrekt og sikkert svar på spørsmålet representanten Arnstad stiller på nåværende tidspunkt.

I tillegg til antall valgdistrikter, regulerer Grunnloven også antall utjevningsmandater, og slår fast at det skal være 19 utjevningsmandater, et fra hvert valgdistrikt. Dersom en skulle ønske å endre Grunnlovens regler om antall valgdistrikt, må en også vurdere å endre antall utjevningsmandater og hvordan de fordeles mellom valgdistriktene.

Representanten Arnstad ber også om beregninger på hva mandatfordelingen vil kunne bli dersom Trøndelag fylke utgjør ett valgdistrikt, uten å klargjøre hvilke øvrige forutsetninger som skal gjelde, og hvordan øvrig inndeling i valgdistrikter skal være. I et tenkt eksempel der antall valgdistrikter reduseres til 18, og der Trøndelag fylke utgjør et valgdistrikt, må det også avklares hvor mange utjevningsmandater det skal være og hvordan disse skal fordeles.

Eventuelle simuleringer av mandatfordeling vil dermed være usikre, og vil avhenge av en rekke forutsetninger. En hypotetisk mandatfordeling, uten at grunnlagsdata er klare, vil kunne skape gale forventninger. Etter min vurdering bør derfor departement ikke foreta slike simuleringer. Forutsetningene for mandatfordelingen fremgår imidlertid tydelig av valgloven, og det står enhver fritt til å foreta egne beregninger. Departementet har heller ikke tilgang på data som ikke er allment tilgjengelige.

Stortinget har gitt sin tilslutning til en regionreform med mål om rundt 10 nye folkevalgte regioner, som skal tre i kraft 1.1.2020. Dette betyr at det vil være store endringer i fylkesstrukturen ved stortingsvalget i 2021. Jeg vil fremme en proposisjon om ny regional struktur våren 2017. Her vil det redegjøres for ulike alternative måter å gjennomføre stortingsvalget i 2021, med utgangspunkt i de prinsipper som gjelder i valgordningen til stortingsvalg.