Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1569 (2015-2016)
Innlevert: 08.09.2016
Sendt: 09.09.2016
Besvart: 16.09.2016 av utenriksminister Børge Brende

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Det pågår en debatt og et fokus mot presidentvalget i USA. Fra flere hold er det reist spørsmål om norsk indirekte bistand til Clintonstiftelsen. UD har gjennomgående benektet at det gis bistand selv om det finnes påstander om det motsatte.
Er Utenriksministeren bekymret for at UDs handlinger og påstått støtte til Utenriksministerens foretrukne kandidat i det amerikanske presidentvalget, kan skape diplomatiske komplikasjoner om en annen kandidat enn fru Clinton skulle vinne valget?

Begrunnelse

Mitt utgangspunkt er at det amerikanske presidentvalget er noe de får ta seg av i USA. Samtidig er det ikke tvil om at hvem som velges vil ha betydning for de land som ønsker at USA fortsatt har en ledende rolle, ikke minst innen NATO og frihandel. Personlig er jeg glad jeg ikke har stemmerett i USA denne gangen, da jeg anser begge kandidater som krevende. Den norske linjen har vært å overlate dette valget til USA, og jeg ble derfor en smule overrasket da jeg så Utenriksministerens støtte til en av de to kandidatene. Når det videre kommer frem at norsk støtte direkte eller indirekte er gitt en stiftelse som styres og drives av en av kandidatene, blir jeg bekymret. Jeg opplever dette som unorsk og uklokt. Jeg ser derfor frem til Utenriksministerens svar om hvordan han ser på verden om hans ikke foretrukne kandidat skulle vinne.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Samarbeidet med Clintonstiftelsen ble innledet i 2007, ikke minst som et resultat av Stoltenberg-regjeringens ønske om å prioritere helse som en del av utviklingspolitikken. Stiftelsen har hatt et særlig fokus på bekjempelse av hiv/aids og reduksjon av barnedødelighet og mødredødelighet, noe som faller nært sammen med norske prioriteringer. Det samme gjør klimatiltak i utviklingsland, som har vært et annet viktig felt i samarbeidet mellom Clintonstiftelsen og Norge.
Eksterne gjennomganger viser at samarbeidet har gitt gode resultater. Innenfor helse har støtten i hovedsak gått til å forbedre mødre- og barnehelse i land som Malawi, Nigeria, Etiopia, Liberia og Tanzania, til livsviktige medisiner og til utdanning av helsearbeidere. Samarbeidet om fornybar energi har resultert i mindre bruk av diesel og i lokale arbeidsplasser og reduserte utslipp av klimagasser.
Målsettingen med samarbeidet med Clintonstiftelsen har vært den samme som for all annen norsk bistand: å skape utvikling og bekjempe fattigdom. Norske bistandsmidler har vært brukt til å finansiere konkrete aktiviteter i utviklingsland, og er blitt vurdert på samme måte som all annen bistand.
Denne regjeringen har fulgt opp tradisjonen med ikke å ta stilling til hvem som bør bli USAs president. Samtidig har det vært nødvendig å kommentere enkeltuttalelser som strider med regjeringens utenrikspolitiske grunnsyn, blant annet knyttet til NATO-solidaritet og artikkel 5. Uavhengig av valgutfallet vil Norge fortsette det nære og svært gode samarbeidet med USA.