Skriftlig spørsmål fra Janne Sjelmo Nordås (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:66 (2016-2017)
Innlevert: 14.10.2016
Sendt: 14.10.2016
Besvart: 24.10.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Janne Sjelmo Nordås (Sp)

Spørsmål

Janne Sjelmo Nordås (Sp): Kva er status på oppfølging av rapporten som Kabotasjeutvalet la fram?

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Rapport om kabotasje ble overlevert til meg 26. mars 2014. Rapporten inneholdt en rekke forslag, som departementet har vurdert nærmere.

På nasjonalt nivå har jeg iverksatt en rekke tiltak som en oppfølgning av kabotasjerapporten. Det er lagt til rette for samarbeid mellom ulike tilsynsorganer, det er opprettet en oversikt over alle kontroller og brudd på kabotasjereglene, obligatorisk bombrikke er satt i verk og det er innført et register for brudd på yrkestransport- og vegtrafikkregelverket der opplysninger utveksles mellom alle EØS-land. Det er også gjort en betydelig satsning på bedre og mer målrettet kontroll av kabotasje. Dette har blitt fulgt opp i statsbudsjettene for årene 2015, 2016 og foreslås videreført i budsjettet for 2017.

I tillegg er det gjennomført tiltak som bransjen selv har tatt initiativ til. Dette omfatter allmenngjøring av tariffavtaler i gods- og turbussektoren og utarbeidelse av bransjenorm for bestilling av transport.

Departementet har videre til vurdering et forslag om utvidelse av skiltgjenkjenningssystemet (ANPR) for å effektivisere kontrollene. Det er også til vurdering å innføre en hjemmel for tilbakeholdsrett av kjøretøy ved brudd på yrkestransportregelverket, lik den som gjelder for tilbakeholdsrett for kjøretøy etter vegtrafikkloven.

Det var også et forslag i kabotasjerapporten om å foreta en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet i transportsektoren. Jeg tok denne saken videre til Finansdepartementet som uttalte at de vurderte at gjeldende merverdiavgiftsregelverk var tilpasset utviklingen i transportbransjen. Saken ble fulgt opp av Stortinget ved anmodningsvedtak nr. 482 og 483 (2014-2015). Anmodningsvedtakene omhandler hhv. tilretteleggelse for at alle selskaper som driver transportvirksomhet i Norge svarer merverdiavgift til den norske staten etter norske regler og at skattemyndighetene intensiverer kontrollen med transportnæringen for å hindre skatteunndragelser og ytterligere konkurransevridning til fordel for utenlandske transportører. Disse anmodningsvedtakene er omtalt i Finansdepartementets Prop 1. S og Prop 1. LS (2016-2017).

I kabotasjerapporten var det også enighet om å vurdere en klargjøring av ansvarsforholdene i transportsektoren, samt å vurdere å innføre høyere bøtesatser ved overtredelser av kabotasjereglene eller evt. vurdere å sanksjonere kabotasjeovertredelser ved utstedelse av forenklet forelegg. Når det gjelder ansvarsforholdene i transportsektoren, viser gjennomgangen at ansvarsforholdene fremgår ganske klart av gjeldende lovgivning. Når det gjelder bøtesatsene for overtredelse av reglene om kabotasje ligger disse høyt allerede i dag, slik at det ikke ble vurdert som hensiktsmessig å forhøye bøtesatsene. Departementet har så langt vurdert at det ikke er ønskelig å sanksjonere kabotasjeovertredelser ved å utstede forenklet forelegg, fordi forenklet forelegg er ment for mindre alvorlige overtredelser. Overtredelser av kabotasjeregelverket kan være komplekse med behov for etterfølgende etterforskning. Da bør man i utgangpunktet ta i bruk det ordinære straffesporet. Det er imidlertid en økende bruk av administrative sanksjoner som alternativ til strafferettslige sanksjoner og det kan ikke utelukkes at dette vil bli aktuelt på et senere tidspunkt.

Selve regelverket om kabotasje følger av EØS-retten, slik at det er lite handlingsrom for norske myndigheter når det gjelder endringer. Jeg mener det er mest hensiktsmessig å forsøke å påvirke EU til å endre regelverket i den retningen vi ønsker. Kommisjonen arbeider nå med forslag til nytt regelverk for yrkes- og markedsadgangen innenfor vegtransport, som er planlagt lagt fram i første halvdel av 2017.

Jeg har ved flere anledninger fremmet norske synspunkter overfor EU-kommisjonen. Jeg har bedt om bedre statistikk innenfor godstransportkabotasje, og utarbeidelse av statistikk også for persontransportkabotasje. I tillegg har jeg foreslått en felles definisjon av hva som menes med ”midlertidig” kabotasje innenfor persontransporten, i form av en begrensning på 30 dager sammenhengende kjøring og 45 dager totalt i løpet av et år. Jeg har også fremmet forslag om at kabotasje innen persontransport bør registreres i et register, og at det skal være krav om å ha med inn passasjerer i landet for å få lov til å utføre kabotasje. Dersom Kommisjonen ikke ser det som hensiktsmessig å ha felles regler ved fremleggelsen av de varslede regelverksendringene, vil jeg vurdere hva slags handlingsrom vi har nasjonalt for å innføre alle eller noen av de nevnte reglene. Jeg vil også vurdere handlingsrommet med tanke på å innføre krav om at kabotasje innen godstransport skal registreres i et register.

I forbindelse med EU-kommisjonens planer om å foreslå en rekke initiativer på veitransportområdet ble det nylig sendt et brev til Kommisær Violeta Bulc, der jeg sammen med transportministerne i Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia og Luxembourg, tar opp flere problemstillinger i det indre transportmarkedet som vi mener er til hinder for en fri og rettferdig konkurranse i det europeiske markedet.

Totalt sett er det gjennomført en rekke tiltak som skal sikre ryddige forhold og rettferdige konkurranseregler i transportbransjen. Disse tiltakene er en direkte oppfølgning av kabotasjerapporten. Avslutningsvis kan det nevnes at for å styrke arbeidet med å forhindre sosial dumping pågår et tre-parts bransjesamarbeid i regi av Arbeids- og sosialdepartementet.