Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:71 (2016-2017)
Innlevert: 14.10.2016
Sendt: 17.10.2016
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 07.11.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjere greie for korleis rett til synsrehabilitering etter hjerneslag er regulert, stemmer det at NAV ikkje gir tilbod om synsrehabilitering dersom det berre er delvis synsfeltutfall, og er det i tilfelle planlagt ei revidering av desse reglane, og kan statsråden informere om kva som blir gjort for å styrke kompetansen om synsrehabilitering hos NAV?

Begrunnelse

Regjeringa har fremma ein opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering. Det er lova at opptrappinga særleg skal merkast i kommunane. For hjerneslagpasientar er det eit problem at synsrehabilitering er vanskeleg tilgjengeleg, medan behovet er svært stort. Det meldast om store problem med å finne fram i NAV-systemet for desse pasientane, mange får ikkje nokon tilbod i heile tatt, og regelverket verkar ikkje tilpassa pasientanes sitt behov.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017-2019) peker på behovet for helhetlige pasientforløp. Hjerneslag er et område der det er nødvendig å sikre tverrfaglig tilnærming og et systematisk rehabiliteringsløp. I 2017 legger jeg derfor fram pakkeforløp for hjerneslagpasienter. Det innebærer for pasienten å vite hvilket rehabiliteringstilbud hun eller han kan forvente seg, og hva de ulike fasene vil bestå av. For tjenesten innebærer det å planlegge hvilke tjenester det er behov for, og hvilken kapasitet og kompetanse som er nødvendig.

Som jeg redegjorde for i spørsmål 72 til skriftlig besvarelse (nye retningslinjer for hjerneslagpasienter og vurdering av synsfunksjon), er anbefalingen i den nasjonale retningslinjen for behandling og rehabilitering av hjerneslag fra 2010 at «alle slagpasienter bør få vurdert synsfunksjon etter hjerneslag». På det tidspunktet fantes det ikke, ifølge Helsedirektoratet, tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne anbefale gjenopptrening av synsfeltet ved spesielle stimuleringstiltak. Det er derfor behov for å få oppdatert kunnskap som kan danne grunnlag for en nasjonal anbefaling om tiltak ved synsfeltutfall. Kunnskapssenteret har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å oppdatere kunnskapsgrunnlaget. Resultatet fra kunnskapsoppsummeringen vil sammen med ekspertenes samlede erfaring og kunnskap, bli brukt som grunnlag for en nasjonal anbefaling om synsforbedrende tiltak hos pasienter med gjennomgått hjerneslag. Pakkeforløpet vil bygge på anbefalingene i den reviderte faglige retningslinjen.

Jeg har innhentet informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om lovgrunnlag og synsrehabilitering som ytes utenfor helsetjenesten. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at personer som har fått funksjonsevnen i arbeidslivet eller i daglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan få stønad til tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre en persons funksjonsevne. Folketrygden, gjennom Arbeids- og velferdsetaten, dekker tilpasningskurs for at personer med synstap skal styrke evnen til å klare seg i daglig- eller arbeidslivet. Dette er hjemlet i folketrygdloven § 10-7 tredje ledd og § 6 i forskrift om stønad til hjelpemidler mv. til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen.

Kursarrangørene søker Arbeids- og velferdsdirektoratet om å arrangere tilpasningskurs. Direktoratet opplyser at Blindeforbundet har søkt om og fått godkjenning for å arrangere 12 kurs for personer med hjernerelaterte synsvansker i løpet av 2016. For å få dekket tilpasningskurs må synstapet være vesentlig, og tilpasningskurset må være nødvendig. Saksbehandleren må vurdere om disse vilkårene er oppfylt i hvert enkelt tilfelle - basert på informasjon i søknaden. Det er dermed ikke slik at regelverket er til hinder for å få dekket tilpasningskurs ved delvis synsfeltutfall dersom en helhetlig vurdering tilsier at synstapet er vesentlig.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke statistikk over avslag på tilpasningskurs som er spesifikk for gruppene med henholdsvis fullt og delvis synsfeltutfall.