Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:95 (2016-2017)
Innlevert: 20.10.2016
Sendt: 21.10.2016
Besvart: 27.10.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): I budsjettet foreslås det en bevilgning på 10 mill. kr for lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette er en ny tilskuddsordning som ble innført i 2015, og i fjor ble det tildelt 10 mill. til 17 ulike prosjekter.
Hvilke resultater kan statsråden vise til i dette arbeidet så langt?

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: I RNB 2015 foreslo regjeringen å bevilge midler til to nye tilskuddsordninger for arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme: 7,5 mill. kroner til en ordning under BLD som rettet seg mot frivillige organisasjoner i samarbeid med kommunen, og 10 mill. kroner til en ordning under JD som skal gå til konkrete kommunale prosjekter innen forebygging eller bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme. Tilskuddsordningene ble videreført i 2016 med henholdsvis 3 og 10 mill. kroner.
I utlysningsteksten til tilskuddsordningen under JD ble det i 2015 fremhevet at ordningen skulle være åpen for arbeid mot alle former for ekstremisme, men at det var et særlig behov for kunnskap om utvikling og gjennomføring av gode reintegrerings- og mentorordninger rettet mot returnerte eller potensielle fremmedkrigere.
I 2015 mottok departementet 32 søknader, hvor totalt 65 kommuner søkte om ca. 26 mill. kroner. Halvparten av søknadene ble tildelt midler, mens halvparten ble avslått.
Med bakgrunn i utlysningsteksten ble gode prosjekter innen forebyggende arbeid og mentor/reintegrering prioritert. Dessuten ble noe midler tildelt prosjekter innen kompetanseheving, i tilfeller hvor det inngikk naturlig i et større prosjekt og hvor søknadene var spesielt gode. For en fullstendig oversikt over prosjektene som ble tildelt midler, se eget vedlegg.
Gjennom høsten og vinteren 2016 vil Justis- og beredskapsdepartementet motta rapporteringer på de prosjektene som fikk tildelt midler i 2015. Viktige erfaringer fra prosjektene skal samles og gjøres tilgjengelig for andre kommuner. Rapporteringene vil dessuten kunne gi et viktig grunnlag for utvikling av nye tiltak på nasjonalt plan.
De to nye tilskuddsordningene var begge eksempler på nye tiltak i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Av andre gjennomførte tiltak i handlingsplanen vil jeg særlig fremheve den nasjonale digitale veilederen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble lansert i april 2015. Veilederen retter seg mot alle som arbeider med personer i risiko for å bli radikalisert. Jeg vil også fremheve Barne- og likestillingsdepartementets arbeid med et foreldreveiledningsprogram knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Programmet legger til rette for at foreldre kan møtes og sammen med sertifiserte veiledere, ta opp utfordringer, drøfte spørsmål og utveksle erfaringer.
Videre vil jeg peke på en viktig funksjon som er etablert: radikaliseringskontakter i alle politidistrikt. Disse fungerer som kontaktpunkt for lokale aktører ved bekymring om radikalisering. De er med i tverrfaglig samarbeid og forebygging av radikalisering lokalt og skal være bindeledd mellom politi og kommune/lokalsamfunn innenfor tema radikalisering. Flere returnerte fremmedkrigere blir nå straffeforfulgt, og det er viktig å legge til rette for at disse kan reintegreres i det norske samfunnet. Jeg vil derfor løfte frem at det nå utvikles en mentorordning innen kriminalomsorgen for å forebygge og bekjempe radikalisering blant innsatte.
For å sikre relevans i forhold til samfunnsutviklingen og endringer i trusselbildet, er handlingsplanen dynamisk. Siden lanseringen i 2014 er det utviklet flere nye tiltak. Eksempler på disse er, i tillegg til de to tilskuddsordningene, etableringen av C-REX – Senter for ekstremismeforskning og tre nye forskningsprosjekter. I løpet av høsten og vinteren 2016 gjennomføres et omfattende systematisk arbeid med å identifisere behov og utarbeide flere nye tiltak i handlingsplanen. Alle departementene tilknyttet handlingsplanen og deres underliggende virksomheter, mange kommuner, forskere, frivillig sektor, lag og foreninger er involverte i arbeidet.
Jeg skulle gjerne ha løftet frem flere gode eksempler fra arbeidet, men det er dessverre ikke mulig å beskrive alle resultatene på dette feltet innenfor rammen for svar på spørsmål til skriftlig besvarelse. Jeg kan derimot kort vise til at mange av tiltakene i handlingsplanen nå er fulgt opp, og at de resterende enten er innlemmet i ordinær drift eller er i prosess. Dessuten vil en ny statusoppdatering for de 30 opprinnelige tiltakene og de nye tiltakene som har kommet til siden lanseringen i juni 2014, etter planen publiseres på regjeringens nettside www.radikalisering.no tidlig i november.
Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme var ett av de første store arbeidene regjeringen satte i gang etter valget høsten 2013. Vi prioriterer dette arbeidet høyt, og vil fortsette å gjøre det fremover.