Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:223 (2016-2017)
Innlevert: 11.11.2016
Sendt: 14.11.2016
Besvart: 18.11.2016 av fiskeriminister Per Sandberg

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): I november 2015 ga fiskeridepartementet fiskeridirektoratet oppdraget med å utarbeide forslag om forbud mot å slippe ut behandlingsvann som inneholder flere legemidler brukt i kombinasjon, hvis bruken ikke er godkjent i legemiddelloven. Men forslaget fra fiskeridirektoratet ble uten begrunnelse strøket da fiskeridepartementet sendte sitt forslag til nye forskrifter om miljø og lakselus ut på høring.
Hva er den hhv. politiske og faglige begrunnelsen bak departementets snuoperasjon?

Begrunnelse

Ved behandlingen av havbruksmeldingen uttalte Stortingets næringskomite:

"Komiteen mener det er nødvendig med strenge restriksjoner for bruk av medisinering med produkter som inneholder flubenzuroner. Komiteen ber regjeringen legge frem tiltak for å sikre at medikamentell behandling mot lakselus får minst mulig negativ effekt på det marine miljøet."

På denne bakgrunn gav Nærings- og fiskeridepartementet 17. november 2015 Fiskeridirektoratet i oppdrag å komme med forslag til tiltak. Dette skulle blant annet omfatte:

- Bruk av den såkalte "kombinasjonsmetoden"

- Bruk av flubenzuroner/kitinhemmere

- Tømming av avlusningsvann fra brønnbåt

Departementet uttrykte i sitt oppdragsnotat særlig stor bekymring for bruk av ulike legemidler i kombinasjon. Dette ikke minst fordi et arbeid ved Havforskningsinstituttet / Universitetet i Bergen indikerte at slik bruk av ulike legemidler kunne ha særlig alvorlige toksiske effekter, og ta livet av rekebestander inntil flere kilometer unna utslippsstedet. I tillegg viste departementet til at det var svært mangelfull kunnskap, og stor bekymring, om miljømessige konsekvenser og resistensutvikling

knyttet til bruk av mer eller mindre uprøvde "coctails" av legemidler mot lakselus. Nærmere bestemt anmodet departementet Fiskeridirektoratet om å foreslå konkrete tiltak som kunne:

"Stanse bruken av kombinasjonen azamatifos og pyretroider, inntil mer kunnskap om konsekvensene foreligger. I dette bør det også ligge en vurdering av tiltak for å stanse en utvikling i retning av storskala eksperimentell bruk av andre kombinasjoner av preparater."

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Det er store utfordringer knyttet til legemiddelbruk i havbruksnæringen, både hva gjelder resistensutvikling, fiskevelferd og potensiell negativ miljøpåvirkning. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor hatt på høring flere forslag til innstramninger i reguleringene for legemiddelbruk i næringen, særlig med tanke på å beskytte miljøet.

De foreslåtte endringene kan kort oppsummeres slik:

- For å beskytte aktive rekefelt og eventuelt andre sårbare arter, ble det foreslått å stille krav til hvor tømming av behandlingsvann etter medikamentell behandling i brønnbåt, kan eller ikke kan foregå.

- For å forebygge opphopning av rester av kitinsyntesehemmere (flubenzuroner) under anleggene som bruker slike stoffer, ble det foreslått å forlenge tiden mellom hver gang slike stoffer kan brukes, og at de ikke kan brukes med mindre miljøtilstanden under anleggene er god.

- Det ble foreslått at disse stoffene ikke kan brukes på lokaliteter som ligger i nærheten av rekefelt.

- Det ble foreslått at oppdretter i større grad enn i dag må vurdere risiko for negative miljøeffekter og innarbeide risikoreduserende tiltak ved behandling mot lakselus i sitt planverk.

Departementet arbeider nå med å gjennomgå høringsuttalelsene før endelig beslutning tas.

I tillegg gjennomfører Mattilsynet i 2016 en tilsynskampanje rettet mot fiskehelsepersonell om forsvarlig forskrivning av legemidler og spesielt lakselusmidler. Innsatsen ser nå ut til å bære frukter, og hittil i år ser vi en nedgang i bruken av medikamenter.

Problemstillinger knyttet til såkalte kombinasjonsbehandlinger har den senere tid fått stor oppmerksomhet. Flere, inkludert Fiskeridirektoratet, har tatt til ordet for et forbud. Det er sammensatte årsaker for hvorfor departementet har en annen oppfatning, og dette viser at det alltid finnes flere veier til målet.

Et konkret forbud mot medikamentell behandling med bruk av legemidler i kombinasjon, vil kunne komme i konflikt med veterinærer og fiskehelsepersonells forskrivningsrett og hensynet til oppdrettsfiskens velferd. Behandlingsmulighetene ville innskrenkes vesentlig med et slikt forbud.

Forslaget fra Fiskeridirektoratet ville avskjære enhver bruk av legemidler i kombinasjon, med mindre kombinasjonen har markedsføringstillatelse. Det er ikke realistisk å tro at Statens legemiddelverk vil få søknader om markedsføringstillatelse for ulike kombinasjoner av legemidler. Dette fordi alle som kan foreskrive medisiner, både til dyr og mennesker, har en rett å skrive ut midler til bruk i kombinasjon uten at det foreligger slik tillatelse, når dette innebærer den beste behandlingen i den konkrete situasjonen.

Det er også verdt å merke seg at det er Mattilsynets vurdering at det regelverket vi har i dag er tilstrekkelig godt til å kunne stoppe uforsvarlig forskrivning og bruk av legemidler. De mener derfor det vil kunne være mer hensiktsmessig å skjerpe praktiseringen av eksisterende regelverk fremfor å fastsette et forbud som vil kunne gjøre betydelig begrensninger i fremtidens verktøykasse for forsvarlig lusehåndtering i oppdrettsnæringen.

Jeg støtter denne vurderingen. Min vurdering er med andre ord at vi bør velge den veien som både ivaretar miljøet og velferden til oppdrettsfisken.

Jeg vil likevel understreke at regelverket knyttet til havbruksnæringen er i stadig utvikling, og det tas fortløpende vurderinger av behovet for ytterligere innstramninger.