Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:313 (2016-2017)
Innlevert: 28.11.2016
Sendt: 29.11.2016
Rette vedkommende: Kunnskapsministeren
Besvart: 05.12.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hvordan ser statsråden for seg at skolehelsetjenesten skal bli en integrert del av skolens helhetlige arbeid rundt alle barn og unge når forskriften for denne tjenesten sier at skolehelsetjenesten skal delta i den grad skolen ønsker det?

Begrunnelse

Forskriften for skolehelsetjenesten sier at om skolen skal gjøre seg bruk av skolehelsetjenesten i sitt helhetlige arbeid rundt alle barn og unge så er en avhengig av at skolens ledelse ønsker at de skal delta. Denne utydeligheten i forskriften sikrer ikke alle barn rett til at skolehelsetjenesten blir en del av deres liv på skolen, eller at skolehelsetjenesten er sikret en viktig plass rundt barna i skolehverdagen. Skolehelsetjenesten må innrette sitt arbeid etter skolens ønsker uten at de til og med trenger å bli spurt om det. Om eller når skolen sier nei, kan man jo stille seg spørsmålet om hva som skjer med barna. Hvordan skal man sikre seg at alle barn som trenger hjelp får det, og hvordan sikre at alle barn får helseundervisning uavhengig av hva skolen ønsker.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: God helse skapes på alle arenaer der barn og unge ferdes; hjemme, på skolen og i fritiden. Ungdataundersøkelsen viser at de fleste ungdommer har det bra på alle livets arenaer. Men flere undersøkelser viser oss også at mange sliter med ulike typer helseplager i hverdagen. Dette er plager som kan gå ut over barn og unges trivsel, læring, mestringsfølelse, daglige gjøremål og sosialisering med andre.

Barn og unge tilbringer mye tid på skolen. Skolen er derfor, sammen med hjemmet og fritids-arenaene, de viktigste stedene for helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge i skolealder. Skolen har stor betydning for barn og unges utviklingsprosess. Skolen, ved skoleledelsen og pedagogisk personale, er etter loven pålagt å legge til rette for et godt psykososialt miljø. Rapporten Psykisk helse i skolen fra 2014, tyder på at en del lærere ikke har tilstrekkelig kompetanse til å oppdage elever som sliter psykisk, og at det er rom for forbedring når det gjelder samarbeid og koordinering mellom utdannings- og helsesektoren. I forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten fremgår det at tjenesten skal samarbeide med skolen om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever, samt bistå og undervise i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det. Ansvaret for læringsmiljøet ligger i skolen. Regjeringen er opptatt av at skoleledelsen samarbeider tett med skolehelsetjenesten som en naturlig og integrert del av skolens arbeid med et godt skolemiljø, hvor elevene skal ha det trygt og godt. At skoler ikke skulle ønske å samarbeide med skolehelsetjenesten har vi imidlertid ingen grunn til å tro at er et problem, slik det antydes i spørsmålets begrunnelse.

De øvrige oppgavene som tilligger skolehelsetjenesten gjennomføres uten at skolen må gi sin tilslutning eller godkjenning. Dette gjelder for eksempel samtaler og individrettet veiledning om kropp og helse, vaksinering, veiing og måling samt andre helserelaterte undersøkelser. Skolen legger til rette for dette ved å stille med egnede lokaler for skolehelsetjenesten.

Innspill HOD mottok i arbeidet med Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, tilsier at der skolehelsetjenesten er mye til stede, øker den proaktive, universelle jobbingen mot alle elever. Samarbeidet med skolen blir bedre og helsesøster er med i planleggingen av relevant undervisning, grupper, temadager, foreldremøter og mer. Dette innspillet tar regjeringen på stort alvor. For å legge til rette for en mer proaktiv og tilstedeværende helsestasjons- og skolehelsetjeneste, har regjeringen derfor i årene 2014-2016 bevilget til sammen 688 mill. kroner i kommunenes frie inntekter, begrunnet i satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I budsjettet for 2017 har vi foreslått en ytterligere økning i kommunerammen på 50 mill. kroner, til sammen 734,4 mill. 2017-kroner. I 2016 ble det i tillegg øremerket 100 mill. kroner til utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tilskuddet er foreslått videreført i 2017. Det er også foreslått å videreføre tilskuddsordningen til videregående skoler med store levekårsutfordringer, med 29,2 mill. kroner.

Helsedirektoratet har, på oppdrag fra departementet, kartlagt årsverkstall i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er fortsatt en vei å gå, men funnene i kartleggingen viser at vi er på rett vei med tanke på oppbygging av skolehelsetjenesten.