Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:376 (2016-2017)
Innlevert: 09.12.2016
Sendt: 12.12.2016
Besvart: 20.12.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): I Prop. 118 L ( 2012-2013) vart det lagt til grunn at endringane i pasient - og brukerrettighetsloven skulle følgje-evaluerast. Dette for å sikre at pasientar ikkje må vente for lenge på behandling, etter at pasienten er vurdert. No har den nye ordninga virka i eitt år.
Har regjeringa følgje-evaluert ordninga, kva er resultatet og vil regjeringa vurdere endringar i lova for å hindre tilstandar som på OUS der det blir rapportert om juks med dei offisielle ventelistene for å unngå fristbrot og spare pengar?

Begrunnelse

Viser til oppslag i TV2 der ein overlege varslar om at OUS triksar med ventelistene. Beskjeden skal i følgje TV2 komme frå direktørens stab. Tilsette har fått munnleg beskjed om å manipulere med ventelistene ved at ein plasserer pasientar til utreiing i staden for til behandling. Slik unngår sjukehuset fristbrot, og sparar pengar. Andelen pasientar som går rett til vurdering, er sterkt aukande.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Tall fra Norsk pasientregister viser at flere pasienter som henvises til sykehusene registreres som "uavklarte" og får time for utredning. Dette er en utvikling vi har sett siden 2012. Vi vet ikke hvorfor andelen pasienter som vurderes til å ha behov for utredning er større nå enn tidligere. Det kan skyldes pasientens behov, ønske om grundigere utredning før behandling, endrede rutiner eller noe annet. Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å se på hva som er bakgrunnen for endringen vi ser, og hva som er konsekvensene av dem. Helsedirektoratet skulle levere analysen innen 31. desember 2016, men har i brev av 14. desember 2016 opplyst departementet om at de dessverre har funnet feil i uttrekk av data fra Norsk pasientregister som de skal bruke i sin analyse. De har derfor bedt om å få utsatt levering til 1. februar 2017.

Det er viktig for meg å understreke at kravet til forsvarlig behandling gjelder uansett hvor i forløpet pasienten er. Fastsettelsen av fristen skjer etter en vurdering av henvisningen fra fastlegen. Dersom det i løpet av vurderingstiden på 10 dager er mulig, med stor grad av sannsynlighet, å fastslå hva som vil være riktig behandling, skal det settes en individuell frist for når behandlingen senest skal starte. I mange tilfeller vil det ikke være avklart på henvisningstidspunktet hva som feiler pasienten. Det vil dermed være nødvendig med videre utredning for å få avklart dette. Når pasienten kalles inn innen fristen, skal det være en reell oppstart på pasientforløpet, og hele forløpet skal være forsvarlig.

Jeg viser til at det i budsjettet for 2016 ble bevilget 10 mill. kroner til Norges forskningsråd med oppdrag om å gjennomføre en forskningsbasert følgeevaluering av fritt behandlingsvalg over tre år. Norges forskningsråd vil lyse ut oppdraget våren 2017. Jeg vil be Norges forskningsråd om å utvide denne følgevalueringen til også å omfatte evaluering av konsekvensene av øvrige endringer i pasientrettighetene som trådte i kraft 1. november 2015.