Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:473 (2016-2017)
Innlevert: 06.01.2017
Sendt: 09.01.2017
Besvart: 18.01.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjere greie for resultata av Pårørandeprogrammet, kvaer gjort for å styrke rettane til dei som yter omsorg for sine næraste, og kan statsråden gjere greie for utviklinga i mottakarar av omsorgslønn, lønnsnivå og kva vil regjeringa gjere for å styrke ordninga?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 2014-2020 (Pårørendeprogrammet) har som målsetting å bedre forutsetningene for uformell omsorg, og å bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen. Som et ledd i Pårørendeprogrammet har Helsedirektoratet blant annet startet kunnskapsinnsamling og et flerårig samarbeid med kommuner. Helsedirektoratet er også i dialog med organisasjoner for å utvikle tiltak rettet mot pårørende. I 2013 ble det etablert en tilskuddsordning som skal bidra til å utvikle kommunale modeller for å bedre situasjonen til pårørende, og til å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Prosjektene dreier seg blant annet om utvikling av fleksible avlastningsordninger, veiledning av foreldre/pårørende, pårørendekurs, nettverksbygging og møteplasser. I 2016 ble tilskuddet prioritert til prosjekter for å utvikle modeller for fleksible og tilrettelagte avlastningsordninger. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten, som beskriver pårørendes rettigheter og tjenestenes plikter. Veilederen er publisert på Helsedirektoratets nettsider (https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder). Det er planlagt opplæringstiltak rettet mot utvalgte grupper som en oppfølging av veilederen. Det vises for øvrig til omtale av Pårørendeprogrammet i Prop. 1 S (2016-2017).

Regjeringen har hatt på høring et forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor dem som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Etter bestemmelsen skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning. Forslaget innebærer at kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov og fatte vedtak om tiltak. Dermed sikres at det samlede tjenestetilbudet som utformes også ivaretar pårørendes behov. Et lovforslag vil bli fremmet i nærmeste framtid.

Det er kommunen som avgjør om søknad om omsorgslønn skal innvilges. Videre er det kommunen som, ut i fra en helhetlig vurdering av tjenestetilbudet til den omsorgstrengende, avgjør lønnsnivå, omfang og varighet av vedtaket. Helse- og omsorgsdepartementet fører ikke oversikt over kommunenes timesatser. Antall mottakere og tildelte timer blir registrert i IPLOS. I 2015 er det registrert 11 293 mottakere av omsorgslønn. Dette utgjør om lag fire pst. av hjemmeboende tjenestemottakere, en andel som har vært uforandret siden 2009. Det er flest unge som mottar omsorgslønn. 29 pst. av hjemmeboende tjenestemottakere under 18 år mottok omsorgslønn i 2015. 40 pst. av omsorgslønnsmottakere har vedtak på 5 til 10 timer i uken. For en mer detaljert fremstilling, vises det til SSB-rapporten "Kommunale helse- og omsorgstjenester 2015. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere" (http://ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/_attachment/286983?_ts=158d49417a8).