Ola Elvestuen (V): Hvordan kan regjeringen medvirke til at Oslo kommunes prosjekt for ny gang- og sykkelvei på Bygdøy blir bedre tilpasset kulturmiljøet som ble fredet i 2012 samt til at biologisk mangfold langs traséen bevares?
Begrunnelse
Bygdøy kulturmiljø ble fredet i forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon av 17.02.2012. Samme dato som fastsettelsen av forskriften ble reguleringsplanen for Bygdøy kongsgård og folkepark stadfestet av det daværende Miljøverndepartementet. I reguleringsplanen er det lagt inn en gang- og sykkelvei fra Frognerkilen og frem til inngangen til Norsk folkemuseum. Etter reguleringsplanens § 20 skal veianlegg «utformes slik at det fremstår med et arkitektonisk og materialmessig uttrykk som harmonerer med landskapet» og «Allétrær vist på plankartet skal bevares og gis gode vekstforhold».
Etter at Oslo kommune har prosjektert ferdig ny gang- og sykkelvei i 2016 har det fremkommet brede protester mot den foreslåtte utformingen av denne. Prosjektet medfører felling av 116 trær i fredningsområdet, og store sammenhengende asfaltarealer gir en «motorvei-estetikk» inne i kulturlandskapet ved at bilveien er koblet sammen med en gang- og sykkelvei på 5 meters bredde kun atskilt av en 75 cm grå midtdeler med lysmaster. Kommunen har gitt dispensasjon fra reguleringsplanen, og Riksantikvaren har 04.07.2016 gitt dispensasjon fra kulturmiljøfredningen. Riksantikvarens vedtak om dispensasjon er påklaget bl.a. av Fortidsminneforeningen. Av verdifull vegetasjon som er foreslått fjernet, nevnes hele den gamle Kongsgårdsalléen i Bygdøyveien, 28 større lindetrær i svingen langs driftstunet på Kongsgården og de karakteristiske gamle furutrærne i krysset ved Strømsborgveien. Ved at ny gang- og sykkelvei foreslås koblet sammen med bilveien i prosjektet og derfor følger bilveiens høyder, er det nødvendig med arealkrevende nye fyllinger langs sidene av traseen samt å sprenge bort deler av eksisterende topografi. I forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø § 6 slås det fast at: Ingen må iverksette tiltak innenfor det fredede området som vil utgjøre vesentlige inngrep i, skade eller skjemme kulturmiljøet, eller på noen måte motvirke formålet med fredningen. I kongelig resolusjon av 17.02.2012 fremgår det at formålet med fredningen av Bygdøy kulturmiljø var å: ”sikre at nye tiltak som for eksempel ny gang- og sykkelvei får en materialbruk og terrengtilpassing som harmonerer med kulturmiljøet eller at gatelys ikke plasseres på feil sted.» , sitat s. 12. Etter fredningsbestemmelsenes § 8 kan det gis dispensasjon for «tiltak i tråd med gjeldende reguleringsplan for Bygdøy eller gjeldende detaljplan utarbeidet i henhold til plankrav i samme reguleringsplan».
Bygdøy er et av de viktigste områdene i Norge hva gjelder biologisk mangfold. Etter en rapport utarbeidet av arborist i COWI den 10.09.2016, konkluderes det med at de fleste av trærne langs hele traseen har ”god vitalitet og gode mekaniske kvaliteter.” Videre konkluderer rapporten med at det er verdifulle trær langs traseen som ikke har inngått i kildematerialet som Riksantikvaren har benyttet i sin vurdering. Hva gjelder trærne i Kongsgårdsalléen, kan de av trærne som er i god tilstand leve i 70 år til av sin normerte levetid og enkelte trær i flere hundre år til. Det er derfor anført at Riksantikvaren har hatt et mangelfullt grunnlag for sin vurdering og derfor ikke oppfylt kravet i naturmangfoldloven § 8.