Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:546 (2016-2017)
Innlevert: 20.01.2017
Sendt: 20.01.2017
Besvart: 30.01.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Viser til BT 13. januar der en Syrisk flyktning står frem og forteller at han i tre år har kjempet for å få godkjent tannlegeutdanningen sin. Han har femårig universitetsutdanning fra Syria og tre års praksis. Han har fulgt alle råd men får nå beskjed om å ta hele utdanningen på nytt. Venner med samme utdanning får godkjenning i Sverige og rett til å praktisere i Norge.
Hva gjør statsråden for at Norge skal nyttiggjøre seg de ressursene som flyktninger representerer og ha reell mulighet til å bidra og bli inkludert?

Begrunnelse

Tannlegen fra Syria som nå er 30 år kom til Norge i september 2013. Med seg hadde han femårig tannlegeutdanning fra Tishreen Universitet i hjemlandet og tre års praksis. I februar 2014 søkte han om godkjenning som tannlege i Norge og fikk avslag. Han ble rådet til å flytte til Bergen og søke opptak på Kvalitetsprogrammet for tannleger ved UiB. Et halvannet års tilleggsutdanning for personer med tannlegeutdanning fra land utenfor EU/EØS.
I Bergen fikk han plass på introduksjonsprogrammet for flyktninger, der han ble rådet til å skaffe seg dokumenterte norskkunnskaper, som var et krav for å bli tatt opp på Kvalifiseringsprogrammet.
Med bestått eksamen søkte han Kvalifiseringsprogrammet, men ble avvist. Først da forsto han at avslaget fra SAK var absolutt og ikke kvalifiserte til Kvalifiseringsprogrammet. SAK mente at utdanningen hans var så mangelfull at han måtte ta all utdanning på nytt i Norge. For å søke opptak til tannlegeutdanning i Norge må han først bestå kjemieksamen fra videregående.
En studievenn fra Tishreen kom til Sverige i 2014 og er nå klar til å starte det svenske kvalifiseringsprogrammet og har fått praksis hos en svensk tannlege. Studievennen fremhever at den syriske tannlegen som kom til Norge var en svært dyktig student. En annen kvinnelig medstudent fra samme universitet fikk svensk godkjenning i 2016 og kan praktisere i Norge.
Norge har tatt i mot flyktninger i flere tiår. Det kom langt færre flyktninger enn forventet det siste året. Det er et klart politisk mål å korte ned tiden for at våre nye landsmenn skal få bidra positivt i samfunnet, og selv få leve normale liv.
Sverige som har tatt i mot langt flere enn oss, har klart å få på plass systemer der flyktninger får vurdert sin formelle og realkompetanse i en kombinasjon av søknad, relevant praksis og kvalifiseringsprogram med det mål å få brukt utdanning fra hjemlandet.
I Norge opplever mange flyktninger å bli "kasteball" i et system som ikke klarer å informere og veilede hvordan ressurspersoner kan bruke tiden effektivt for å bli integrert.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er et uttalt mål for Regjeringen at innvandreres medbrakte utdanning eller kompetanse skal kunne brukes i det norske arbeidsmarkedet. Samtidig er det viktig at helsepersonell som arbeider i Norge har den kompetansen som forventes og behøves for det aktuelle yrket.
Hovedformålet med godkjenningsordningen i Norge er å ivareta pasientens sikkerhet, bidra til å sikre god kvalitet på helsetjenestene og til at befolkningen har tillit til helse- og omsorgstjenestene og helsepersonell.
Det har en egenverdi i norsk helse- og omsorgstjeneste at også helsepersonell med utdanning og arbeidserfaring fra andre deler av verden kan jobbe i tjenestene. Det gir også andre perspektiver og kan bidra til forbedringer. Samtidig er det slik at for å kunne benytte medbragt utdanning i norsk helse- og omsorgstjeneste må innvandrere vurderes og godkjennes i forhold til gjeldende regelverk, som kan innebære behov for å gjennomføre mer utdanning.
Helsedirektoratet vurderer søknader fra helsepersonell om autorisasjon i hht. lov- og regelverk på området. Det arbeides kontinuerlig med å få til en raskere behandling av søknadene. Flere tiltak er iverksatt for å forbedre søknadsbehandlingen. Det er blant annet etablert en elektronisk søknadsprosess som bidrar til at kontakten med søkerne og behandlingen av søknadene skjer mer effektivt og med bedre kvalitet. Fra 1. januar 2016 ble Statens autorisasjonskontor for helsepersonell innlemmet i Helsedirektoratet for å sikre mer helhetlig og forbedret ivaretakelse av autorisasjon og godkjenning av helsepersonell.
Søkere med utdanning fra Syria får sine søknader behandlet på samme måte som søkere med utdanning fra andre land utenfor EØS. Det vurderes om utdanningen er jevngod med tilsvarende norsk utdanning. Helsedirektoratet opplyser at de ofte innhenter sakkyndig råd til hjelp i vurderingen. Dersom utdanningen vurderes å ha mindre mangler sammenlignet med norsk utdanning, vil søker kunne få råd om å gjennomføre veiledet praksis innenfor nærmere bestemte områder, for eksempel ved kvalifiseringsprogrammet ved Universitetet i Bergen.
Dersom utdanningen avviker i stor grad fra tilsvarende norsk utdanning, vil det gis avslag på søknad om autorisasjon. En mulighet for søker kan da være å søke opptak ved et norsk lærested og søke fritak i enkelte fag som allerede er dekket i den utenlandske utdanningen.