Ruth Grung (A): Viser til BT 13. januar der en Syrisk flyktning står frem og forteller at han i tre år har kjempet for å få godkjent tannlegeutdanningen sin. Han har femårig universitetsutdanning fra Syria og tre års praksis. Han har fulgt alle råd men får nå beskjed om å ta hele utdanningen på nytt. Venner med samme utdanning får godkjenning i Sverige og rett til å praktisere i Norge.
Hva gjør statsråden for at Norge skal nyttiggjøre seg de ressursene som flyktninger representerer og ha reell mulighet til å bidra og bli inkludert?
Begrunnelse
Tannlegen fra Syria som nå er 30 år kom til Norge i september 2013. Med seg hadde han femårig tannlegeutdanning fra Tishreen Universitet i hjemlandet og tre års praksis. I februar 2014 søkte han om godkjenning som tannlege i Norge og fikk avslag. Han ble rådet til å flytte til Bergen og søke opptak på Kvalitetsprogrammet for tannleger ved UiB. Et halvannet års tilleggsutdanning for personer med tannlegeutdanning fra land utenfor EU/EØS.
I Bergen fikk han plass på introduksjonsprogrammet for flyktninger, der han ble rådet til å skaffe seg dokumenterte norskkunnskaper, som var et krav for å bli tatt opp på Kvalifiseringsprogrammet.
Med bestått eksamen søkte han Kvalifiseringsprogrammet, men ble avvist. Først da forsto han at avslaget fra SAK var absolutt og ikke kvalifiserte til Kvalifiseringsprogrammet. SAK mente at utdanningen hans var så mangelfull at han måtte ta all utdanning på nytt i Norge. For å søke opptak til tannlegeutdanning i Norge må han først bestå kjemieksamen fra videregående.
En studievenn fra Tishreen kom til Sverige i 2014 og er nå klar til å starte det svenske kvalifiseringsprogrammet og har fått praksis hos en svensk tannlege. Studievennen fremhever at den syriske tannlegen som kom til Norge var en svært dyktig student. En annen kvinnelig medstudent fra samme universitet fikk svensk godkjenning i 2016 og kan praktisere i Norge.
Norge har tatt i mot flyktninger i flere tiår. Det kom langt færre flyktninger enn forventet det siste året. Det er et klart politisk mål å korte ned tiden for at våre nye landsmenn skal få bidra positivt i samfunnet, og selv få leve normale liv.
Sverige som har tatt i mot langt flere enn oss, har klart å få på plass systemer der flyktninger får vurdert sin formelle og realkompetanse i en kombinasjon av søknad, relevant praksis og kvalifiseringsprogram med det mål å få brukt utdanning fra hjemlandet.
I Norge opplever mange flyktninger å bli "kasteball" i et system som ikke klarer å informere og veilede hvordan ressurspersoner kan bruke tiden effektivt for å bli integrert.