Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:556 (2016-2017)
Innlevert: 23.01.2017
Sendt: 23.01.2017
Besvart: 30.01.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Åkersvika i Hamar og Stange kommuner ble fredet ved kongelig resolusjon den 26. juli 1974 og ble siden Norges første Ramsar-område i 1975, og det trettende internasjonalt. Planlagt utbygging av motorvei og dobbeltsporet jernbane vil nå føre til omfattende inngrep i naturreservatet.
Vil Åkersvika fortsatt kunne gi livsgrunnlag for de mange ulike artene som var viktige for det opprinnelige vernevedtaket, slik at området fremdeles har bevaringsverdi som Ramsarområde og naturreservat?

Begrunnelse

Våtmarkskonvensjonen av 1971, også kalt Ramsarkonvensjonen, er en mellomstatlig avtale som fastsetter rammer for nasjonal bevaring og bruk av våtmarksområder og ressursene i dem, og for internasjonalt samarbeid om dette. Norge var i 1974 ett av de første landene som ratifiserte våtmarkskonvensjonen. Åkersvika i Hamar og Stange kommuner i Hedmark ble fredet ved kongelig resolusjon den 26. juli 1974 og ble siden Norges første Ramsar-område i 1975, og det trettende internasjonalt.

64 % av verdens våtmarksområder har forsvunnet siden år 1900. Gjennom Ramsarkonvensjonen forplikter Norge seg til å gi våtmarksområdene et spesielt vern. Det åpnes for at erstatningsområder kan opprettes dersom etablerte Ramsarområder må bygges ned på grunn av kritisk viktige nasjonale interesser. Planlagt utbygging av motorvei og forventet utbygging av dobbeltsporet jernbane vil føre til omfattende inngrep i naturreservatet Åkersvika, og i 2016 endret Regjeringen forskriften og grensene for verneområdet for å tilpasse seg transportutbyggingen i området. Se nytt kart her:

https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/8l5747/%c3%85kersvika_naturreservat.pdf

Tilliggende områder med lavere bevaringsverdi ble tatt inn, og Stilla og Brauterstilla i Fet og Skedsmo kommuner (som ikke grenser til Hamar eller Stange) ble vernet for å kompensere. For å være sikker på at det nye området i sum, altså Stilla og Brauterstilla i tillegg til Åkersvika, skulle bli like bra for dyr og planter, bestemte departementet at "nytt verneareal skal være tre ganger større enn det som tas ut av Åkersvika naturreservat, og samlet økologisk effekt skal vektlegges. Rundt Åkersvika er det ikke mulig å finne nok natur av samme type som der E6 skal gå."

Grensene for det vernede området i Åkersvika har blitt endret to ganger tidligere, fra først å gjelde Flagstad- og Svartelvdeltaene til midten av vika. I 1984 ble reservatet utvidet vestover mot Mjøsa, forbi Stangebrua og Dovrebanen og med deler av Tjuvholmen. Da idrettsarenaen Vikingskipet ble bygget i 1992, ble det etablert en tydelig grøntsone mellom bebyggelsen og våtmarka, og vernegrensa ble utvidet til utkanten av Vikingskipet for å sikre dyrelivet i reservatet. De nye arealene omfattet imidlertid helt ubetydelige arealer av våtmarksvegetasjon. Mindre justeringer av vernegrensa ved Flagstadelva har også blitt gjort.

Formålet med Åkersvika naturreservat er å bevare et viktig raste-, hvile- og hekkeområde for ande-, sump- og vadefugler, flere av dem rødlistede. Fuglene spiser bunndyr som lever i de næringsrike deltaene. Ulike rødlistede plantearter som mandelpil og vasskrans vokser også her, og truede og nær truede naturtyper (som kroksjøer, menadere og flomløp) finnes i området. Fisk av flere slag, inkludert mjøsørret, kommer til området for å gyte. 16 av Mjøsas 20 fiskearter finnes i Åkersvika.

Åkersvika er et utpreget grunt vannområde som dels ligger tørt når vannstanden i Mjøsa er lav. I alt 196 fuglearter og 228 høyerestående plantearter er påvist innenfor naturreservatet.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Jeg er glad for at representanten Hansson er opptatt av Åkersvika naturreservat og utviklingen av Hamar. Det er en vanlig situasjon mange steder i verden at byer og tettsteder har blitt etablert ved elvedeltaer og andre våtmarker, for deretter å vokse tettere og tettere på dem etter som byene utvider seg. Rundt Hamar skjer det en byutvikling som krever god arealplanlegging og avveining mellom ulike interesser.

Forrige regjering vedtok en utvidelse av E6 i eksisterende trase gjennom naturreservatet. Ved utbyggingen av E6 blir arealene som bygges ned kompensert ved at det tas vare på tilsvarende arealer andre steder, såkalt økologisk kompensasjon. Miljødirektoratet har vurdert at det som følge av kompensasjonen ikke blir noe netto tap av viktige naturverdier. Planlagte avbøtende tiltak og restaurering er ikke iverksatt ennå og det er usikkert hvilken effekt de vil ha. Miljødirektoratet vurderer likevel at Åkersvika også etter E6-utbyggingen forventes å gi livsgrunnlag for verneverdiene omtalt i det opprinnelige vernevedtaket. Miljødirektoratet vurderer at de kriterier for Ramsar-status som var oppfylt ved vurdering av området i 2012 forut for utbyggingsvedtaket fortsatt er oppfylt. Det har ikke kommet signaler fra Ramsarsekretariatet om at området ikke lenger blir akseptert som Ramsarområde. I forbindelse med vernevedtak som inkluderte kompensasjonsareal og grenseendring i statsråd 22. januar 2016 vurderte Klima- og miljødepartementet at området som nå er vernet også fyller kriteriene til naturreservat etter naturmangfoldlovens § 37.

Saken om utbygging av jernbanen er foreløpig ikke avklart, og endelige vurderinger av vernet, erstatningsarealer og de samlede verneverdiene etter utbygging er derfor ennå ikke gjort.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvilken påvirkning utbygging av jernbane vil ha for Åkersvika naturreservat. Miljødirektoratet vurderer samlet belastning i Åkersvika i dag som svært stor, og en utvidelse av jernbanen vil øke belastningen Samtidig er dobbeltsporet jernbane til Hamar et viktig klimatiltak og en del av intercity-satsingen, jf. Nasjonal transportplan 2014-23 (Meld. St. 26 (2012-13). Regjeringen vil blant annet legge til rette for å transportere mer gods med jernbane, og overføre gods fra vei til jernbane der dette er hensiktsmessig. Det er vanskelig å unngå inngrep i reservatet helt ved bygging av dobbeltspor til Hamar.

Kommunedelplanen for dobbeltspor Sørli-Brumunddal vil bli behandlet og avgjort i Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordi det gjenstår innsigelser fra Bane NOR, Riksantikvaren og Fylkesmannen i Hedmark. Forholdet til naturreservatet vil bli vurdert i forbindelse med denne behandlingen. Det er ikke mulig å si noe mer om virkninger på naturreservatet før plansaken er avgjort og endelig vedtak om trasé er fattet.