Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:633 (2016-2017)
Innlevert: 07.02.2017
Sendt: 07.02.2017
Besvart: 10.02.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Hva har regjeringen gjort for å bidra til at flere personer med utviklingshemming kan ta del i arbeidslivet?

Begrunnelse

Onsdag den 1. februar brakte Halden Arbeiderblad den tragiske nyheten om at Erlandsens Conditori stenger fra 1. mars. Erlandsens Conditori er historien om Kim og Daniel som selv forsøkte å skape sin egen arbeidsplass med meningsfulle arbeidsoppgaver. Medieoppmerksomheten rundt Erlandsens Conditori har vært stor og mange har hyllet nyskaperne for innsatsen. Virksomhetens lønnsomhet har vært svak, men tilskuddene til bistand og tilrettelegging har vært svakere.

Kun 59 av ca. 16000 personer med utviklingshemming var i 2009 i ordinært arbeid, i følge forskeren Stian Reinertsen, i en artikkel på Frifagbevegelse august 2016.

«Regjeringen tar sikte på en gradvis styrking av arbeidstilbudene for denne gruppen», kan en lese på side 51 av st.meld. 47 (1989-90) «Om gjennomføring av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming». I følge Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har den gradvise styrkingen av arbeidstilbudet aldri kommet. Andelen personer med utviklingshemming som har arbeid i dag, er lavere enn den gang st.meld. 47 gikk i trykken.

I statsbudsjettet for 2017 økte antallet tiltaksplasser i Varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 250, men finansieringen av tiltaksplasser økte ikke. Skal budsjettmålet for antall tiltaksplasser nås, er det en overhengende fare for at antallet tiltaksplasser overføres fra VTA, hvor det er god oppfølging av arbeidstakerne, til VTA i ordinær sektor, hvor det knapt er oppfølging av arbeidstakerne.

Det er en overhengende fare for at den ufinansierte økningen av tiltaksplasser bidrar til å redusere antallet personer med utviklingshemming i arbeid.

Det er vondt å lese om drømmene til Kim og Daniel som brast med nedleggelsen av Erlandsens Conditori. Det er uforståelig at opptrappingen som regjeringen varslet i 1990 fortsatt ikke er iverksatt, 27 år etter at den ble varslet. Sett i lys av at rundt 70 prosent av utviklingshemmede ikke har jobb, burde tiden vært overmoden for å rette på forholdene.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten Bergstø til at andelen utviklingshemmede som er tilsatt gjennom tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) er redusert siden tiltaket ble innført. Årsaken til dette er først og fremst at varig tilrettelagt arbeid ikke er forbeholdt en bestemt gruppe, men er et tilbud til uføretrygdede med stort oppfølgingsbehov. Det har blant blitt brukt til å ivareta et økende antall unge uføre med alvorlige psykiske lidelser. Veksten i varig tilrettelagt arbeid må sees i sammenheng med dette.

Forskrift om arbeidsmarkedstiltak stiller tre hovedkrav for å kunne få varig tilrettelagt arbeid

1. at man har eller i nær framtid ventes å få uføretrygd

2. at man trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging

3. andre arbeidsmarkedstiltak skal være vurdert og funnet uaktuelle.

Til sammen innebærer dette at VTA-deltakerne i utgangspunktet har lav arbeidsevne, og at det er behov for betydelig oppfølging for å realisere restarbeidsevnen.

Selv om de utviklingshemmedes andel av deltakerne i varig tilrettelagt arbeid er redusert, viser tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at antallet har vært omtrent uendret de siste ti årene. Dette er mulig fordi antallet plasser har økt i samme periode. Mens det ved starten av 2005 var i underkant av 6400 deltakere, var dette økt til over 9700 i 2016.

De utviklingshemmede er den største diagnosegruppen i varig tilrettelagt arbeid, med omtrent 40 prosent av deltakerne. Den nest største gruppen er personer med psykiske lidelser (27 pst). VTA kan også tilbys som enkeltplasser i ordinære virksomheter. For denne tiltaksvarianten er andelen utviklingshemmede noe lavere – om lag 24 prosent.

I begrunnelsen for spørsmålet fra representanten Bergstø vises det til at St Meld 47 (1989-1990) signaliserte ambisjoner på vegne av de utviklingshemmede. Representanten skriver at disse ambisjonene ikke er fulgt opp.

Den nåværende regjeringen tar de utviklingshemmedes rettigheter på alvor. Regjeringen Solberg tiltrådte høsten 2013 og oppnevnte året etter et utvalg som fikk i mandat å analysere og vurdere hvilke endringer som er nødvendige for å styrke rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Utvalget avga innstilling 3. oktober i fjor.

Utredningen "På lik linje" foreslår åtte løft som skal sikre: 1) selvbestemmelse og rettssikkerhet, 2) inkluderende og likeverdig opplæring, 3) arbeid for alle, 4) god helse og omsorg, 5) eget hjem, 6) kompetanse og kunnskap, 7) koordinerte tjenester, og 8) målrettet styring. Når det gjelder løftet "arbeid for alle", har utvalget blant annet anbefalt å styrke kommunenes rolle på dette området.

NOU 2016:17 "På lik linje" er sendt på høring med høringsfrist 2. mars 2017. Regjeringen vil vurdere høringssvarene, og vil deretter vurdere hvordan denne viktige utredningen skal følges opp.