Skriftlig spørsmål fra Håvard Jensen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:641 (2016-2017)
Innlevert: 08.02.2017
Sendt: 08.02.2017
Besvart: 16.02.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Håvard Jensen (FrP)

Spørsmål

Håvard Jensen (FrP): Kan statsråden opplyse om det har blitt vurdert eller tatt i bruk alternative løsninger for å erstatte veisalt?

Begrunnelse

Det har blitt slått fast at veisafting representerer en stor miljøutfordring og bør miniseres. Kjøretøyer får rustskader og miljøet ødelegges i vei nære omgivelser og vann. Utfordringen at det og minske bruk av salt på veiene også kan bety en trafikksikkerhetsmessig utfordring. I Østfold ble det satt inn tiltak for å minske saltbruken. Dette slo positivt ut i nordre del av fylket, men det ble en økning i søndre del.

Det finnes i dag flere alternativer til salt, som sannsynligvis gir en god effekt og miljøgevinst, men er en dyrere løsning.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Salt er, i tillegg til brøyting, et hjelpemiddel i vinterdriften for raskt å oppnå eller opprettholde bar veg. Saltet bidrar til å opprettholde bar veg ved kuldegrader og gjenopprette bar veg etter snøvær. En bar veg vil normalt gi bedre framkommelighet og sikrere kjøreforhold enn en veg med snø- eller isdekke.

På veger med snø- og isdekke kan sand brukes for å bedre veggrepet, men det er vanskelig å oppnå langvarige effekter med bruk av strøsand. Trafikken vil under mange forhold lett blåse bort strøsanden slik at effekten blir svært kortvarig. Metoden med å blande varmt vann og sand, såkalt fastsand, har også begrenset effekt. Fastsand forutsetter stabilt vær med kuldegrader for å oppnå god varighet. Effekten av strøing med fastsand vil også ha relativt kort varighet ved høy trafikk.

Salt, i tillegg til brøyting, vil derfor være et svært viktig tiltak for å opprettholde framkommeligheten og trafikksikkerheten på veger med relativt høy trafikk, i områder og perioder med vekslende temperaturforhold.

I Norge brukes det i all hovedsak natriumklorid (NaCl) som kjemikalie i vinterdriften. Det finnes i utgangspunktet flere ulike kjemikalier som kan være et alternativ til natriumklorid ved at de har egenskapene med nedsetting av frysepunkt til vann og at de smelter snø og is. Statens vegvesen gjennomførte fra 2007 til 2011 forskings- og utviklingsprogrammet SaltSMART. Der ble alternative kjemikalier vurdert både med hensyn til miljøeffekter og egenskaper i vinterdriften. Det finnes to hovedgrupper alternative kjemikalier; kloridbaserte og organisk baserte kjemikalier.

Kloridbaserte kjemikalier vil eksempelvis være magnesiumklorid (MgCl2) eller kalsiumklorid (CaCl2). Gjennom SaltSMART-programmet ble det vist at andre kloridsalter kan ha samme, eller litt bedre, egenskaper i vinterdriften enn natriumklorid. De har imidlertid samme, eller større, negative effekter på miljø og korrosjon på metaller.

I gruppen organisk baserte kjemikalier finner man stoffer som kalsium-magnesium-acetat (CMA), natriumformiat (NaF) eller kaliumformiat (KF). De organisk baserte kjemikaliene vil i motsetning til kloridsalter brytes ned i naturen. Av den grunn fremheves de ofte som et miljømessig alternativ til natriumklorid. Undersøkelsene gjort i SaltSMART-programmet viste at det er et klart potensiale for negative miljøeffekter også ved de organisk baserte kjemikaliene. Blant annet forbrukes det oksygen ved nedbrytning av kjemikaliene, noe som kan føre til lavere oksygenkonsentrasjon i grunnvannet. Når det gjelder egenskaper i vinterdriften har de organisk baserte kjemikaliene gjennomgående dårligere effekt på veg enn salt. Dette betyr at sammenlignet med optimalt forbruk av natriumklorid må det brukes mer av de organisk baserte kjemikaliene for å oppnå samme effekt.

På basis av en samlet vurdering av miljøpåvirkning og effekt i vinterdriften, var anbefalingen i SaltSMART å ikke bruke alternative kjemikalier. Videre ble det konkludert med at en ved et generelt lavt forbruk av salt, vil kunne unngå miljøskader på store deler av det vegnettet som saltes, innenfor kravene som stilles til friksjon. Der miljøet er særlig følsomt for salt, kan spesielle tiltak settes i verk. Ved inngåelse av kontrakter om drift og vedlikehold av vegnettet må produktkontrollovens regler om substitusjonsplikt hensyntas.

Statens vegvesen har tett kontakt med andre nordiske land og deltar i felles prosjekter om vinterdrift generelt og kjemikaliebruk spesielt. Statens vegvesen deltar også i andre internasjonale fora, eksempelvis Transportation Research Board og World Road Association der vinterdrift og kjemikaliebruk er på agendaen.

I tiden etter SaltSMART-programmet har Statens vegvesen gjennomført ulike prosjekter innen vinterdrift generelt og innen kjemikaliebruk spesielt. Undersøkelser knyttet til alternative kjemikalier inngår i dette. Gjennom samarbeid med NTNU og opprettelsen av Forskningssenter Vinterdrift har Statens vegvesen de siste årene fått grunnleggende kunnskap om hvordan ulike kjemikalier virker i vinterdriften. Statens vegvesen vil i samarbeid med NTNU forske videre på metoder og bruk av kjemikalier i vinterdriften, inklusive alternative kjemikalier, både for å vurdere nye produkter og for å finne løsninger for å redusere bruken av natriumklorid uten at det går på bekostning av trafikksikkerhet og framkommelighet.

For å begrense saltforbruket vil Statens vegvesen foreta en gjennomgang av standardkravene for vinterdrift og vurdere om enkelte av vegene har fått en for høy driftsklasse med for strenge krav. For kontrakter med oppstart i 2016 og senere er det innført strengere krav til dokumentasjon ved bruk av salt for å bedre oversikten og kontrollen med saltforbruket. I samarbeid med entreprenørene arbeides det nå med tiltak for å sikre at det i alle kontrakter anvendes rett tiltak slik at saltbruken blir begrenset uten at dette går ut over trafikksikkerheten. Vannkvaliteten langs riksvegnettet overvåkes. Statens vegvesen har et pågående overvåkningsprogram som undersøker saltpåvirkningen i 68 vegnære innsjøer. I tillegg skal det gjennomføres biologiske undersøkelser i totalt 21 av innsjøene i løpet av 2016–2018 for å se om forhøyede saltkonsentrasjoner i overflatevannet påvirker mengden og sammensetningen av alger.